Herman Bang, tegnet av Christian Krogh.

Aschehoug. begrenset

Herman Bang, dansk forfatter, den mest fremtredende representant for litterær impresjonisme i Danmark. Han ble født på Als og måtte som barn sammen med familien flykte for de prøyssiske tropper. Kom til Sorø akademi, forsøkte å komme inn ved Det Kongelige Teater, men ble avvist. Som medarbeider i Nationaltidende lanserte han en moderne journalistikk. Den første romanen, Haabløse slægter (1880), er naturalistisk, og handler om degenerasjon og arv, det samme tema tas opp i romanen Fædra (1883). På grunn av påstått amoralitet ble romanen beslaglagt av politiet.

Allerede i sine kritiske studier av samtidslitteraturen i boken Realisme og Realister (1879), argumenterte Bang for en impresjonistisk teknikk. I hans eget forfatterskap slo denne igjennom med Ekscentriske Noveller (1885) og Stille Eksistenser (1886), som bl.a. inneholder den lille romanen Ved Vejen (filmatisert 1988, regi Max von Sydow). Med disse verkene skapte Bang sin egen sceniske stil preget av dialog. Personene er stille eksistenser, livssynet preget av ensomhet og utilfredsstilte lengsler. Fortellingene beveger seg mellom ironi, humor og medfølelse. Med romanen Stuk (1887) gjorde han opp med overfladisk liv og moralsk forfall i storbyen København. Den sviktende livsevne er ikke som i den første romanen biologisk, men historisk bestemt. Tematikken fortsetter Bang i den store romanen Tine (1889), om nasjonens moralske forfall i forbindelse med krigen i 1864. Den neste romanen Ludvigsbakke (1896) er et høydepunkt i forfatterskapet; et mesterverk i antydningens kunst og en stor suksess hos publikum. I 1890-årene utgav Bang Digte (1891), artikkelsamlingene Ti år (1891) og Teatret (1892), to teaterstykker, novellesamlingene Under Aaget (1890) og Liv og Død (1899) og erindringsbøkene Det hvide Hus (1898) og Det graa Hus (1901).

Romanene etter århundreskiftet går meget nær inn på Bangs egen homoseksualitet og hans stilling som kunstner. Mikaël (1904; filmatisert av Mauritz Stiller 1916 og av Carl Th. Dreyer 1924) er en roman om sjalusi. I De uden Fædreland (1906) kritiseres atter hulheten i Danmark. Bang førte romanen fra stiv naturalisme til smidig impresjonisme, og han har hatt stor betydning for dansk novellekunst. Han var en fremtredende journalist og sin lidenskap for scenen fikk han utløsning for som iscenesetter og oppleser. I 1890-årene drog han fra København for å grunnlegge en litterær kabaret i Oslo. Erindringer fra sine Norgesopphold samlet han i Rundt i Norge (1892).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.