Skyldspørsmålet, i straffesaker spørsmålet om tiltalte har foretatt den handling han er tiltalt for, om handlingen rammes av noe straffebud, og om de øvrige vilkår for straff er oppfylt, for eksempel om tiltalte har handlet med den nødvendige subjektive skyld – forsett eller uaktsomhet. Man sondrer mellom skyldspørsmålet på den ene siden og spørsmål vedrørende straffutmåling og saksbehandling på den andre siden.

Skyldspørsmålet avgjøres i tingretten ved vanlig flertall blant dommerne, mens det i lagmannsretten kreves at minst fem av syv dommere – hvorav minst en fagdommer – finner den tiltalte skyldig. I motsatt fall skal vedkommende frifinnes og regnes som uskyldig. Andre spørsmål enn skyldspørsmålet avgjøres også i lagmannsretten ved vanlig flertall.

Sondringen har også betydning for Høyesteretts kompetanse i straffesaker. Dette har sammenheng med at Høyesterett ikke kan prøve den faktiske (bevismessige) side av skyldspørsmålet, for eksempel om domfelte har begått den handling underinstansen har funnet bevist eller om vedkommende har utvist forsett. Er det bare rettsanvendelsen under skyldspørsmålet man vil angripe, for eksempel at straffebudet ikke passer på den handling domfellelsen gjelder, vil imidlertid lagmannsrettens (og i unntakstilfelle tingrettens) dom kunne bringes inn for Høyesterett ved anke. Tilsvarende gjelder når det bare er straffutmåling og/eller saksbehandling som angripes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.