Foreldelse av straffeansvar er at man ikke kan straffeforfølges hvis det har gått et visst antall år etter at lovbruddet skal ha skjedd.

I Norge er foreldelsesfristen mellom 2 og 25 år, avhengig av hvor alvorlig lovbruddet er. For noen lovbrudd mot barn tar man ikke utgangspunkt i når hendelsen fant sted, men når barnet fyller 18 år. For en del spesielt alvorlige lovbrudd blir straffeansvaret ikke foreldet.

Bestemmelser om foreldelsesfrister står i straffeloven § 86–89.

I norsk lov er foreldelsesfristen for de straffebudene som foreldes fra 2 til 25 år. Fristens lengde står i forhold til størrelsen av straffen som handlingen kan medføre. 

Foreldelsesfrist Strafferamme
2 år bøter eller fengsel inntil 1 år
5 år fengsel inntil 4 år
10 år fengsel inntil 10 år
15 år fengsel inntil 15 år
25 år fengsel inntil 21 år

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Foreldelsesfristen avbrytes normalt når det tas ut en siktelse som forkynnes for den siktede, eller ved at et rettergangsskritt iverksettes.

For lovbrudd som er begått overfor barn under 18 år i form av forsøk på seksuell omgang, mishandling i familieforhold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller menneskehandel, begynner foreldelsen å løpe når barnet fyller 18 år.

For lovbrudd som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger som har strafferamme på over 15 år, inntrer ikke foreldelse. Det skjer heller ikke for drap, mordbrann der noen omkommer, voldtekt eller fullbyrdet seksuell omgang med barn under 18 år, jf. straffeloven § 91. Forutsetningen er at forholdet ikke allerede var foreldet før 1. juli 2014, da loven ble endret ved at foreldelsesfristen ble opphevet.

Det er flere hensyn som begrunner reglene om foreldelse i straffeloven. 

  • Behovet for å straffe blir mindre etterhvert. Individualpreventive hensyn, altså den virkningen straffen har på gjerningsmannen, vil være svakere lang tid etter lovbruddet. Og om personen har begått nye lovbrudd så kan hen straffes for disse. Allmennpreventive hensyn, altså virkningen av trussel om straff, avtar også med tiden
  • Hensynet til lovbryteren og dennes familie tilsier at det er mindre rimelig å stille vedkommende til ansvar lenge etter at et lovbrudd er begått og vedkommende har oppført seg bra i en årrekke.
  • Det er også vektlagt at faren for å treffe feil rettsavgjørelser øker med tiden. Dette fordi at verdien av vitneprov og andre bevis svekkes med årene, samtidig som beviskravet for å avsi en fellende dom er like sterkt som for nyere saker.

Begrunnelsene er formulert i Regjeringens forslag til ny straffelov Odelstingsproposisjon 90 Om ny straffelov (2003–2004). 

  • Johs Andenæs (2016) Alminnelig strafferett. Universitetsforlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.