Haptormark, er en klasse innen dyrerekke flatormer (Platyhelminthes). I tidligere litteratur brukes ofte navnet ”monogene ikter” om haptormark. I følge nyere undersøkelser er haptormark mer i slekt med bendelormer (Cestoda) enn med ikter (Trematoda), slik at den tidligere betegnelsen er misvisende. Haptormark er små, parasittiske flatormer, som for det meste lever på gjeller og skinnet hos fisk.

Haptormark er ofte mindre enn 3 mm lange, og blir sjelden mer enn 2 cm. Bakerst på kroppen har de et velutviklet festeorgan (en haptor) som er utstyrt med haker, klemmer og sugeskåler.

Haptormark skiller seg fra ikter ved at de vanligvis ikke har festeorganer forrest på kroppen. Kroppen har en enkel struktur, som ligner på flimmerormer, men mangler flimmerhår. Haptormark mangler kroppshule, respirasjonsorganer og sirkulasjonsorganer. De har et enkelt tarmsystem med munn, men uten åpning i den bakre enden. Rester fra maten må ut gjennom samme åpning.

Haptormark er hermafroditter med funksjonelle hannlige og hunnlige kjønnsorganer i samme individ. Vanligvis finner det sted en kryssbefruktning. Larveutviklingen er direkte uten mellomverter. Larvene spres frittsvømmende, og må finne sine riktige vertsdyr.

På verdensbasis er det kjent 8000 arter av haptormark, men mange kan være uoppdaget. I Norge var det i 2016 registrert 55 marine arter, og 58 arter i ferskvann.

Klassen deles i to underklasser. Hos underklasse Monopisthocotylea er haptor et stort, samlet organ ned ett sett av kroker og sugeskåler. De fleste artene er parasitter på marine fisk og ferskvannsfisk, men noen lever på amfibier. Til denne gruppen hører Gyrodactylus salaris. Den er meget skadelig på oppdrettslaks. Hos arter av underklasse Polyopisthocotylea er haptor delt i to som en klemme. De fleste artene er parasitter på gjeller og skinn hos fisk, men noen lever i urinkanaler hos amfibier. Hos slike arter lever larvene først på froskeyngelens gjeller, men forflytter seg til urinblæren når frosken blir voksen.   Dobbeltdyret (Diplozoon) hører til denne gruppen. De lever to og to sammen på gjeller hos karpefisk.

  • Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Lokki, J. (red.). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. McGraw-Hill Education.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.