Høytrykksteknikk er bruk av høyt trykk i industrielle prosesser. Spesielle høytrykksbeholdere lages ofte ved å vikle opp flere lag av forspent metall, som gir en bedre utnyttelse av materialets styrke. Man sørger gjerne for at det indre trykket selv presser tetningsflatene mot hverandre. Pakningene er gjerne av metall.
høytrykksteknikk
Kjemiske prosesser
Kjemiske reaksjoner som fører til at volumet avtar, fremmes av trykkøkning. Ved høye trykk kan gasser bli flytende (de må bringes under den kritiske temperaturen) og gjensidig løselighet øker.
I transportbeholdere med 200 atm gasstrykk reduseres gassens volum til 0,5 % av volumet ved 1 atm.
Eksempler på kjemiske høytrykksprosesser er fremstilling av ammoniakk fra hydrogen og nitrogen over en katalysator ved ca. 300 atm og 450–500 °C (trykk opptil 1000 atm og temperaturer opptil 650 °C er også anvendt). Metanol og høyere alkoholer lages syntetisk av karbonmonoksid (CO) og hydrogen ved 200–1000 atm og temperaturer fra 300 til 550 °C. Høytrykkspolyetylen er blitt produsert ved opptil 2000 atm.
Hydrostatisk ekstrudering
Ved hydrostatisk ekstrudering av metaller, det vil si når metallet som skal ekstruderes står under høyt trykk, brukes trykk på opptil 25 000 atm, noe som gir metallene økt plastisitet og forbedret krystallstruktur.
Ekstrudering er den vanlige formingsmetoden for aluminiumsprofiler, som ofte har en komplisert utforming.
Hydraulikk
I hydrauliske maskiner brukes vanligvis trykk på 100–200 atm.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.