Høytrykksteknikk, anvendelse av høyt trykk i industrielle prosesser. Spesielle høytrykksbeholdere lages ofte ved å vikle opp flere lag av forspent metall, som gir en bedre utnyttelse av materialets styrke. Man sørger gjerne for at det indre trykket selv presser tetningsflatene mot hverandre. Pakningene er gjerne av metall.

Kjemiske reaksjoner som fører til at volumet avtar, fremmes av trykkøkning. Ved høye trykk kan gasser gjøres flytende (bringes under den kritiske temperatur) og gjensidig løselighet øker.

transportbeholdere med 200 atm gasstrykk reduseres gassens volum til 0,5 % av volumet ved 1 atm.

Eksempler på kjemiske høytrykksprosesser er fremstilling av ammoniakk fra hydrogen og nitrogen over en katalysator ved ca. 300 atm og 450–500 °C (trykk opptil 1000 atm og temperaturer opptil 650 °C er også anvendt). Metanol og høyere alkoholer lages syntetisk av karbonmonoksid (CO) og hydrogen ved 200–1000 atm og temperaturer fra 300 til 550 °C. Høytrykkspolyetylen er blitt produsert ved opptil 2000 atm.

Ved hydrostatisk ekstrudering av metaller (dvs. når metallet som skal ekstruderes står under høyt trykk) anvendes trykk på opptil 25 000 atm, noe som gir metallene økt plastisitet og forbedret krystallstruktur.

Ekstrudering er den vanlige formingsmetoden for aluminiumsprofiler, som ofte har en komplisert utforming.

I hydrauliske maskiner brukes vanligvis trykk på 100–200 atm. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.