Høytrykksteknikk, anvendelse av høyt trykk i industrielle prosesser.

Kjemiske reaksjoner som fører til at volumet avtar, fremmes av trykkøkning. Ved høye trykk kan gasser gjøres flytende (bringes under den kritiske temperatur) og gjensidig løselighet øker. Eksempler på kjemiske høytrykksprosesser er fremstilling av ammoniakk fra hydrogen og nitrogen over en katalysator ved ca. 300 atm og 450–500 °C (trykk opptil 1000 atm og temperaturer opptil 650 °C er også anvendt). Metanol og høyere alkoholer lages syntetisk av karbonmonoksid, CO, og hydrogen ved 200–1000 atm og temperaturer fra 300 til 550 °C. Høytrykkspolyetylen er blitt produsert ved opptil 2000 atm.

Ved hydrostatisk ekstrudering av metaller (dvs. når metallet som skal ekstruderes står under høyt trykk) anvendes trykk på opptil 25 000 atm, noe som gir metallene økt plastisitet og forbedret krystallstruktur. Ekstrudering er den vanlige formingsmetoden for aluminiumsprofiler, som ofte har en komplisert utforming.

I hydrauliske maskiner brukes vanligvis trykk på 100–200 atm. I transportbeholdere med 200 atm gasstrykk reduseres gassens volum til 0,5 % av volumet ved 1 atm.

Høytrykksbeholdere lages ofte ved å vikle opp flere lag av forspent metall, som gir en bedre utnyttelse av materialets styrke. Man sørger gjerne for at det indre trykk selv trykker tetningsflatene mot hverandre. Pakningene er gjerne av metall. Se også høytrykksfenomener, hydrotermale prosesser og høytrykksprosessering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.