Gassbeholder, stålflaske for oppbevaring av komprimert gass. Oksygen, hydrogen og nitrogen samt en rekke andre gasser distribueres i slike flasker. Tidligere var flasker på 40 l med gasstrykk 150 kg/cm2, svarende til 6 normal-kubikkmeter (nm3) gass vanligst. Moderne flasker er smidd av lavlegert stål (krom og molybden), rommer 50 l og fylles til 200 kg/cm2. For større konsum brukes batterier av slike flasker eller store flasker for transport på spesialtrailer. Flaskene rommer opptil 1400 nm3, trykket er 200 kg/cm2. Større konsumenter av oksygen baserer seg fortrinnsvis på leveranse av flytende oksygen (−183 °C) levert på tankvogn. Vedrørende flytende gasser og lavtemperaturteknikk, se kryoteknikk.

Acetylen, en vanlig sveisegass, oppbevares på spesielle flasker, også kalt gassakkumulatorer.

Propan transporteres også på metallbeholdere, men befinner seg i flytende form, densitet ca. 0,6 g/cm3. Disse beholderne er forholdsvis lette. For større konsumenter brukes tankvogner som rommer opp til 19 tonn propan, og jernbanevogner på opp til 40 tonn. For kysttrafikk brukes også båter. Skal man ta ut større mengder propangass, kreves gjerne en fordamper som overfører den flytende propan til gassform.

Butan utøver ved 20 °C bare et trykk på 2 kg/cm2 og selges for sportsbruk i enkle blikkbeholdere for engangsbruk.

Gassbeholdere kan eksplodere dersom de utsettes for kraftig slag eller sterk varme og bør evakueres ved brann. Frykten for slike eksplosjoner er likevel ofte overdrevet. Vanligvis revner gassbeholderen uten å gå i flere biter eller å slynges langt av sted.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.