Graven til Johan uten Land fra ca. 1240.

av Samuel R. Gardiner. Falt i det fri (Public domain)

Johan uten land, av huset Plantagenet, var yngste sønn av kong Henrik 2 og Eleonore av Aquitania og konge av England i 1199-1216. Tilnavnet «uten land» (gammelfransk: sanz Terre) fikk han fordi han ikke hadde fått noe len av faren. Huset Plantagenet var fransk av opprinnelse og hadde omtrent halve Frankrike i len.

Johan er mest kjent for avtalen han måtte inngå med den engelske adelen og geistligheten; Magna Carta.

Johan var først visekonge i Irland fra 1185. Senere var han med i et opprør mot faren, og da broren, Rikard Løvehjerte, var på korstog 1189–1194 prøvde Johan å ta makten i England. Da Rikard på hjemveien ble tatt til fange, forhandlet Johan med den franske kongen Filip August om å dele Rikards franske besittelser med ham. Rikard døde i 1199 og Filip August valgte å støtte en motkandidat, og alle Johans franske len ble dømt fra ham i 1202.

Johan kom så i strid med paven, Innocens 3, som hevdet kirkens og pavens makt over alle verdslige fyrster. Johan nektet å godkjenne valget av Stephen Langton som erkebisp av Canterbury, og paven svarte med å lyse interdikt over England 1208, og året etter satte han Johan i bann. Kongen måtte kapitulere. Han godkjente erkebiskopen, gav tilbake kirkegods han hadde beslaglagt, tok sitt land i len av paven, og lovte å betale en stor, årlig avgift. Paven nektet til gjengjeld Filip August å angripe England.

For å vinne de franske besittelsene tilbake gikk Johan i forbund med keiser Otto 4 mot Filip August. Sammen med Filip August stod Ottos konkurrent til keisertronen, Fredrik 2, og bak ham stod Innocens 3. Filip August slo Otto ved Bouvines i 1214. I England gav dette ny kraft til opposisjonen mot Johan. Med Stephen Langton som fører krevde baronene at han skulle fornye Henrik 1s håndfestning, som sikret kirkens og baronenes stilling. Da Johan nektet, gjorde stormennene opprør i 1215. Kongen ble stående alene og kunne ikke kue baronene med sine leietropper.

15. juni 1215 måtte Johan på Runnymede nær Windsor skrive under et frihetsbrev, Magna Carta, som sikret baronene deres retter. Johan ville ikke holde sine løfter. Han fikk sin lensherre, paven, til å erklære brevet for ugyldig. Baronene tok da opp kampen igjen og kalte Filip Augusts sønn Ludvig til England med fransk hjelp. Etter et års kamp døde Johan og ble etterfulgt av sønnen Henrik 3.

  • Bartlett, Robert (2000). England Under the Norman and Angevin Kings 1075-1225. Oxford: Clarendon Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.