Frisere, germansk folk som allerede før vår tidsregnings begynnelse bodde ved Nordsjøkysten mellom Ems og Vlie; et marskland hvor de bygget sine bosteder på kunstige høyder, terper. I år 12 f.Kr. ble friserne undertvunget av romerne, men de reiste seg igjen til motstand i 28 og oppnådde en friere status. Senere spredte friserne seg sørover langs kysten til Brugge og muligens helt til Dunkerque, og østover til munningen av Weser. I folkevandringstiden ble de oppblandet med anglere og saksere. Ved middelalderens begynnelse er det trolig at friserne behersket hele det vestlige Nederland nord for Rhinen-Maas-deltaet med Utrecht som sentrum. Da frankerne ekspanderte nordover, måtte friserkongen Redbad 689 oppgi landet vest og sør for Zuidersjøen. Senere kom en saksisk ekspansjon fra øst. Friserne utvandret mot nord, sannsynligvis i to omganger på 800- og 1000-tallet. Denne utvandringen førte til kolonier på de nordfrisiske øyer og fastlandet i Schleswig-Holstein. Før saksiseringen utgikk det også en utvandring til Saterland i Oldenburg, hvor det stadig snakkes frisisk. Siden Redbads dager har ikke friserne hatt noen egen statsdannelse, bare en viss autonomi med egne lover. Friserne bor i dag i den nederlandske provinsen Friesland og langs den tyske Nordsjøkyst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.