fraktur (skrift)

Bak skriften står den tysk-romersk keiser Maximilian 1 av Habsburg (1459–1519). Han ønsket å få laget en trykkskrift av den formelle håndskriften som ble brukt i hans kanselli, en elegant form for bastarda som gikk under navnet Kanzlei. En forløper for frakturen ble benyttet i Maximilians store heltedikt Teuerdank, som ble trykt i 1517 og som beskriver keiserens frierferd til Maria av Burgund. En fullverdig versjon ble skåret i flere størrelser av treskjæreren Hieronimus Andrea og ble første gang benyttet av Maximilians hoffboktrykker Hans Schönsperger i 1520.

Martin Luther var nok den enkeltpersonen som i størst grad bidro til å spre frakturen og gjøre den til den dominerende gotiske skriftformen i de tysktalende områdene, Skandinavia og Baltikum i de neste hundreårene. Luthers første bibel ble trykt med schwabacher, men senere utgaver, samt andre publikasjoner som Luther produserte i store mengder, kom med fraktur.

De skandinaviske landene forlot frakturen til fordel for antikva i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, Sverige først og Norge sist. I Tyskland ble frakturen et nasjonalt idiom, særlig under isolasjonen under Weimarrepublikken, og senere under nazismen på 1930-tallet. Men 3. januar 1941 sendte Hitler ut et dekret som erklærte frakturen som «Schwabacher Judenlettern» og gjorde slutt på frakturen som tysk nasjonalskrift.

• gotisk skrift
• skrift

• Carter, Harry: A View of Early Typography up to about 1600. 2002.