Ekstremiteter

Ekstremiteter. A) Uparede og parede finner hos fisk. B) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en viftefinnet benfisk. C) Skjelettbygningen av brystfinnen hos en kvastfinnet fisk. D) Skjema over bygningen av skjelettet av fremre og bakre ekstremiteter hos et firfotet dyr.

Av /Store norske leksikon ※.

Ekstremiteter er lemmer, fremspring på legemet som først og fremst står i bevegelsens tjeneste. Egentlige ekstremiteter finnes bare hos leddyr og virveldyr.

Faktaboks

Uttale
ekstremitˈeter
Etymologi
av latin ‘det ytterste’

Hos mennesker brukes overekstremitet omtrent synonymt med arm og underekstremitet med bein.

Bevegelsesorganer hos encellede organismer (flimmerhår, flageller, pseudopodier), fangarmer hos maneter, krypefot hos snegler, sugeføtter hos korstroll eller børster hos ormer regnes ikke som ekstremiteter. Først leddormenes børsteføtter kan sees på som begynnende ekstremiteter.

Leddyr

Leddyrenes ekstremiteter er oppbygd av et varierende antall segmenter, forsynt med et ytre hudskjelett av kitin. Antall ekstremiteter varierer og de kan ha svært ulik form og funksjon, for eksempel følere, kjever, gangføtter, svømmeføtter, gjeller, eller paringsorganer. Vinger hos leddyr er ikke ekstremiteter, men utvikler seg på en annen måte.

Virveldyr

Hos virveldyr er det aldri mer enn to par ekstremiteter:

  • overekstremitetene, som er forben og vinger
  • underekstremitetene, som er bakben

Ekstremitetene er støttet av et leddelt indre skjelett av brusk eller ben, som også tjener som feste for musklene. Også hos virveldyr er ekstremitetene utformet etter sin funksjon: som svømmeorganer, graveredskaper, flygeredskaper og liknende.

Forlemmene hos vidt atskilte grupper som fugl, flaggermus, utdødde flygeøgler, flygefisk) kan være utviklet til aktive eller passive flygeredskaper. Bare hos noen ganske få virveldyr er ekstremitetene helt redusert, som for eksempel hos slanger.

Fisk

Fiskenes ekstremiteter er de parede bryst- og bukfinnene. De støttes av kortere brusk- eller benstråler (radier) i sin indre del, med tynne, lange finnestråler (av horn eller ben) utover i periferien. Skulderen og særlig bekkenbeltet er forholdsvis enkelt bygd og kommer som regel ikke i kontakt med virvelsøylen. Hos fiskene er ekstremitetene først og fremst redskaper for styring og stabilisering. Deres viktigste bevegelsesorgan er halen. Som ekstremiteter hos fisk regnes stundom også de uparede finnene.

Landvirveldyr

Hos alle landvirveldyr, inkludert mennesket, er skulderbeltet, bekkenbeltet og selve ekstremitetene bygd etter samme plan. Skulderbeltet består som regel av tre knokler: skulderblad, scapula, kravebenet, clavicula, og «ravnenebbet», processus coracoideus. Skulderbeltet er hos de fleste forent med brystbenet, som igjen er forbundet med virvelsøylen via ribbena. Ekstremitetene er forbundet med beltene gjennom hengslete ledd.

Også i bekkenbeltet finner vi tre knokler: tarmbenet, os ilium, underlivsbenet, os pubis, og sittebenet, os ischii. Bekkenbeltet er direkte forbundet med virvelsøylen (lendevirvlene).

Både for- og bakekstremitetene er bygd etter samme plan. Til skulderbeltet leddes overarmsbenet, humerus, så følger to underarmsknokler, radius og ulna. Deretter kommer håndrotsknoklene, ossa carpalia, og mellomhåndsknoklene, ossa metacarpalia. Til disse leddes så fingerknoklene.

Til bekkenbeltet leddes lårbenet, femur, så følger to leggknokler, fibula og tibia, deretter fotrots- og mellomfotsknoklene, ossa tarsalia og ossa metatarsalia. Ytterst finner vi tåknoklene, falangene.

Både hånd og fot har opprinnelig en 5-strålet ordning. Innenfor denne hovedplanen er ekstremitetene svært forskjellig utviklet hos ulike landvirveldyr, alt etter deres spesielle levevis.

Utvikling hos virveldyr

Oppfatningen om opprinnelsen til ekstremiteter hos virveldyr har endret seg. Sidefold-teorien er den mest anerkjente. Den sier at de parede og uparede finnene hos fisk har samme opprinnelse.

  • Uparede finner er trolig blitt dannet ved oppdeling av en uparet hudfold langs ryggsiden og rundt bakre kroppsende til analåpningen.
  • Parede finner er derimot utviklet fra en paret hudfold på hver side av fiskekroppen, fra analåpningen frem til gjelleregionen.

Påfallende likhet i anatomisk bygning mellom parede og uparede finner, embryonale anlegg til parede finner, samt en rekke paleontologiske funn av eldre virveldyr, støtter opp om teorien.

Overgangen fra fiskenes parede finner til landdyrenes ekstremiteter forklares nå med at sistnevnte utviklet seg fra kvastfinnede fiskers finner. Skjelettet i de parede finnene hos kvastfinnede fisker viser en oppbygning som stemmer godt overens med grunnplanen for skjelettet i landvirveldyrenes lemmer.

Den utdødde panserpadden Ichthyostega, kjent fra overdevon på Grønland, representerer en mellomform mellom kvastfinnede fisker og typiske landvirveldyr.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg