Kvastfinnefisk, benfiskunderklasse som hadde sin største utbredelse, mangfold og utvikling i devonperioden. I dag er de bare kjent med én slekt, Latimeria.

Karakteristisk for kvastfinnefisk er utformingen av det kvastformede skjelettet i de parete finnene. Finnenes sentrale akse består av flere knokler, og fra denne går finnestrålene ut til begge sider. Kraniet består av to deler som er bevegelig forbundet med hverandre, og kranieknoklene er ytterst dekket med et emaljelignende lag. På undersiden av underkjeven har kvastfinnefiskene to store gularplater. Kjevene er vanligvis besatt med tallrike tenner som ofte har et småfoldet emaljeovertrekk, såkalte labyrintodonte tenner. Kroppen er dekket av store, runde eller firkantede emaljeovertrukne skjell.

De fleste kvastfinnefisker hadde sprøytehull (spirakulum) akkurat som bruskfiskene, og mange arter hadde sikkert utviklet lunger som fungerte som respirasjonsorganer, når de ferskvannsområdene de levde i, periodevis tørket ut.

Kvastfinnefisk deles systematisk ofte i to overordener: Rhipidistiaog Coelacanthini (Actinistia). Nå plasseres ofte det som ble kalt Rhipidistia som en egen underklasse (Osteolepimorpha). Rhipidistia hadde utviklet to indre forbindelsesganger mellom nesesekkene og munnhulen. Disse kalles choaner og mangler hos alle andre fisk, men finnes hos alle tetrapoder.

I slutten av devon utviklet de første landvirveldyrene, Labyrintodontia, seg fra noen medlemmer av ordenen Osteolepiformes. I Norge er det funnet noen få fossiler av Rhipidistia i devonlagene i Nordfjord og permavsetningene i Oslofeltet. Fra devon på Svalbard har man et ganske rikt materiale. Ellers er Rhipidistia kjent fra mange steder i verden. De har alltid vært ferskvannsfisker og døde ut mot slutten av permperioden. Hos representanter for den andre overorden Coelacanthini mangler choaner og allerede i devon utviklet det seg mange marine arter, som i dette miljøet har klart seg frem til i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.