kvastfinnefisk

Tegning av en nålevende kvastfinnefisk i slekten Latimeria.

Latimeria av /iStock. Gjengitt med tillatelse

Latimeria. Bilde av det første oppdagede eksemplaret, fanget 1938.

av . Begrenset gjenbruk

Kvastfinnefisk er en klasse av kjevedyr som hadde sin største utbredelse, mangfold og utvikling i devonperioden. I dag er de bare kjent med én slekt, Latimeria med to kjente arter.

Faktaboks

Også kjent som

Coelacanthi

Beskrivelse

Karakteristisk for kvastfinnefisk er utformingen av det kvastformede skjelettet i de parete finnene. Finnenes sentrale akse består av flere knokler, og fra denne går finnestrålene ut til begge sider.

Kraniet består av to deler som er bevegelig forbundet med hverandre, og kranieknoklene er ytterst dekket med et emaljelignende lag. På undersiden av underkjeven har kvastfinnefiskene to store gularplater.

Kjevene er vanligvis besatt med tallrike tenner som ofte har et småfoldet emaljeovertrekk, såkalte labyrintodonte tenner. Kroppen er dekket av store, runde eller firkantede emaljeovertrukne skjell.

De fleste kvastfinnefisker hadde sprøytehull (spirakel) akkurat som bruskfiskene, og mange arter hadde sikkert utviklet lunger som fungerte som respirasjonsorganer, når de ferskvannsområdene de levde i, periodevis tørket ut.

Systematikk

Kvastfinnefisk består nå av én orden, coelacanter (Coelacanthiformes), og én familie, Latimeriidae (med to nålevende arter, se Latimeria).

Fossile kvastfinnefisk

I slutten av devon utviklet de første landvirveldyrene, Labyrintodontia, seg fra noen medlemmer av ordenen Osteolepiformes.

I Norge er det funnet noen få fossiler av Rhipidistia i devonlagene i Nordfjord og permavsetningene i Oslofeltet. Fra devon på Svalbard har man et ganske rikt materiale. Ellers er Rhipidistia kjent fra mange steder i verden. De har alltid vært ferskvannsfisker og døde ut mot slutten av permperioden.

Hos representanter for den andre overorden Coelacanthini mangler choaner og allerede i devon utviklet det seg mange marine arter, som i dette miljøet har klart seg frem til i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg