Essensialisme er et vitenskapsfilosofisk begrep som viser til at et fenomen er uforanderlig og kvalitativt annerledes fra andre fenomen. Dette innebærer at et fenomen er karakterisert av diskontinuitet, i tillegg til at det er konstant over tid.

Essensialisme henger sammen med det filosofiske begrepet essens, som viser til vesenskjennetegn som gjør tingen til det det er. En essensialistisk forståelse legger altså til grunn at et fenomen har et utvetydig utgangspunkt og består av klare bestanddeler. Det forutsetter også at dette ikke endres over tid. Essensialisme tangerer ontologi, siden det innebærer et perspektiv på hva ulike fenomener grunnleggende sett er og består av.

Idéhistorisk springer begrepet om essensialisme ut fra idealisme, og særlig antagelsen om at figurer har en uforanderlig form. Filosofisk kan man skille mellom essensialisme i betydningen fundamentale forskjeller mellom ulike fenomen, og essensialisme forstått som at et fenomen trenger et visst opphav for å bli til.

Kjønnsforskning og samfunnsvitenskap

I anvendt vitenskap innebærer et essensialistisk perspektiv at man studerer et fenomen over tid, for eksempel kjønn eller seksualitet, uten å ta hensyn til at kontekst forandrer seg. I moderne samfunnsvitenskap bygger en essensialistisk forståelse på biologisk determinisme. Innen dette perspektivet blir et fenomen forstått essensialistisk, fordi man legger til grunn at:

  1. det har en underliggende essens
  2. det er en diskontinuitet mellom ulike fenomener
  3. fenomenet er stabilt og uforanderlig over tid

Innen kjønnsforskning har perspektivet om essensialisme vært viktig, fordi kjønn historisk har blitt forstått som en naturgitt kategori som kan deles inn i to kategorier, kvinner og menn. Videre har et essensialistisk perspektiv på kjønn blitt brukt til å forklare forskjeller mellom kvinner og menn som naturgitte, og ikke formet gjennom samfunnet og kulturen. Innen kjønnsforskning har derfor kritikk av essensialistiske forståelser av kjønn stått sentralt.

Eksempler på dette er Simone de Beauvoirs tese om at man ikke er født kvinne, men at man oppdras som dette gjennom oppveksten, og utviklingen av begrepet om sosialt og kulturelt kjønn (på engelsk gender). Sosialt og kulturelt kjønn viser til kunnskap om hvordan kvinner og menn oppdras ulikt og formes gjennom samfunnets ulike forventninger til kjønnene. På denne måten forsøker man å vise at kjønn ikke er en rent biologisk størrelse, men noe som er i forandring over tid og sted.

Kritikk av essensialisme har også vært viktig innen forskning på identitet. Et essensialistisk perspektiv på for eksempel seksuell identitet legger til grunn at mennesker er født med et forutbestemt trekk som fører til en gitt identitetsutvikling. Et essensialisme-kritisk perspektiv fremhever i stedet betydningen av kontekst og samfunnsskapt kategorier som homofil og heterofil for å forstå identitetsutvikling.

Skeiv teori og feministisk teori er eksempler på essensialisme-kritiske perspektiver innen kjønnsforskning og samfunnsvitenskap. Begrepet strategisk essensialisme viser til bevisst bruk av essensialisme som en politisk strategi. Dette viser til at man anerkjenner at sosiale kategorier som for eksempel kvinne eller homofil er sosialt betinget, samtidig som man ser nytten av å bruke begrepene til å jobbe politisk for økt likestilling mellom henholdsvis kvinner og menn og homofile og heterofile.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg