strategisk essensialisme

Artikkelstart

Strategisk essensialisme er en strategi for politisk gjennomslag og samfunnsendring der en sosial gruppe vektlegger likheter i det offentlige rom for å fremme felles rettighetskamp og rettferdighet, men uten at man reproduserer gruppestereotypier. Kvinnebevegelsen og homobevegelsen er eksempler på sosiale grupper som har vært preget av strategisk essensialisme i sitt politiske arbeid. Dette har de gjort ved å bruke sosiale kategorier som kvinne og homofil til å jobbe for økt likestilling mellom kjønnene og anerkjennelse av ulike seksuelle identiteter, samtidig som de har fremhevet at kvinner og homofile ikke er ensartede grupper.

Begrepet ble opprinnelig utviklet av den indisk-amerikanske litteraturteoretikeren Gayatri Spivak, og har senere blitt mye brukt som analytisk verktøy innen feminisme, kjønnsforskning og postkolonial tenkning.

En videreutviklet kritikk av essensialisme

Begrepet må forstås i lys av essensialisme, altså et filosofisk syn på fenomener, for eksempel kjønn eller seksualitet, som uforanderlige på tvers av tid og sted. Innen kjønnsforskning har kritikk av essensialistiske perspektiver på kjønn vært viktig for å vise at forskjeller mellom kvinner og menn ikke er naturgitte, men henger sammen med en spesifikk organisering av samfunnet. Grunnen til denne kritikken er at forskjellsbehandling av grupper ofte er forankret i antagelser om gruppenes iboende ulikhet. Den feministiske kritikken av essensialistiske perspektiver på sosiale grupper har derfor tatt sikte på å fremheve mangfoldet innad i gruppene.

Videre innebærer kritikk av essensialisme at inndelingen av mennesker i ulike sosiale grupper, og antagelser om hvilke egenskaper som kjennetegner medlemmer av de ulike gruppene, forstås som forankret i samfunnsforhold. Kritikk av essensialisme har derfor vært en viktig analytisk strategi blant feminister og kjønnsforskere for å fremheve mangfoldet innad i sosiale grupper. I tillegg hviler denne formen for kritikk på en erkjennelse av at inndeling av mennesker i grupper og stereotypier som er heftet ved disse, bidrar til å innskrenke individenes utfoldelse og reproduserer sosiale forskjeller.

Ifølge blant andre Spivak er det imidlertid en fare for at essensialismekritikk kan bli individualistisk, fordi det overser felles erfaringer av diskriminering innad i en gruppe. I verste fall kan dette føre til at man mister de analytiske forutsetningene for å identifisere forskjellsbehandling og undertrykkelse basert på gruppetilhørighet.

Strategisk essensialisme som politisk analyse og strategi

Spivak har derfor argumentert for at feminisme som politisk praksis må tåle en viss grad av essensialisme for å være i stand til å identifisere faktisk forskjellsbehandling basert på gruppetilhørighet, samtidig som man erkjenner at gruppeinndeling er forankret i samfunnsorganiseringen. Ifølge Spivak bør derfor politisk praksis som tar sikte på å forbedre levekår til kvinner eller marginaliserte minoriteter ta utgangspunkt i gruppeinndelingen, og analysere gruppenes levekår og posisjon i samfunnet.

Strategisk essensialisme innebærer imidlertid en erkjennelse av at inndelingen i sosiale grupper alltid er kontekstuelt forankret. Dette innebærer en erkjennelse av at den sosiale kategorien kvinne og alle de egenskapene som er heftet ved denne ikke er naturgitt, men forankret i en spesifikk samfunnskontekst. Strategisk essensialisme er derfor en strategi for å bekjempe undertrykkelse av ulike grupper, uten at man reproduserer samfunnsnormene som ligger til grunn for selve gruppetenkningen.

Strategisk essensialisme kan forstås som en form for identitetspolitisk strategi, altså en erkjennelse av at en viss grad av felles identitet er en forutsetning for målrettet politisk arbeid. Det er imidlertid mulig å se for seg identitetspolitiske strategier som ikke bygger på innsikter fra strategisk essensialisme, men som forstår identitetskategorier som naturgitte.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kari Jegerstedt (2008), «Gayatri Spivak» i Kjønnsteori, redigert av Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegersted, Sissel Rosland & Kristin Sampson

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg