Empirisme, erfaringslære, erfaringsfilosofi; læren om at alle påstander om virkeligheten skal ha sitt grunnlag i erfaringen og at den er vår eneste kunnskapskilde. Motsatt: rasjonalisme. Hvis erfaringen tenkes utelukkende som sansing, kalles empirismen for sensualisme.

Representanter for empirismen finnes i antikken, for eksempel stoikerne, og i middelalderen, for eksempel William Ockham. Roger Bacon regnes ofte som grunnleggeren av den moderne empirisme. Empirismen som filosofisk retning er fremfor alt knyttet til de britiske empirister på 1600- og 1700-tallet, først og fremst John Locke, George Berkeley og David Hume. Andre typiske representanter er John Stuart Mill og Ernst Mach. Se for øvrig logisk empirisme, positivisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.