farevarsel (naturfare)

Slik kan et farevarsel på Yr se ut. Dette farevarselet fra september 2021 er på gult nivå, og handler om kraftige vindkast i Nord-Norge.
Av /Meteorologisk institutt og NRK.
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Farevarsel er et varsel som sendes ut om det ventes farlig vær, flom eller skred, for å gi samfunnet og innbyggerne mulighet til å sikre liv og verdier, og begrense skadeomfanget.

I Norge er det Meteorologisk institutt (MET) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sender ut farevarsel om naturfarer. Farevarselene fra NVE og MET er tilgjengelig blant annet på yr.no, varsom.no, og gjennom Varsom sin abonnementsløsning.

Bakgrunn

Varsling av naturfarer er et samfunnsnyttig område. Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat har de senere årene arbeidet sammen om å fornye farevarslingen i Norge, og en ny metodikk ble satt i drift sommeren 2018. Form og innhold i farevarslene har i stor grad blitt harmonisert, og varslene er standardiserte og i større grad konsekvensbaserte (se under).

Fargesystemet

Ekstremværet Synne herjer Egersund. Desember 2015.
.

I farevarsling i Norge brukes et fargesystem for å angi hvor alvorlig situasjonen ventes å bli. Det sendes varsel på gult nivå (utfordrende situasjon), oransje nivå (alvorlig situasjon) og rødt nivå (ekstrem situasjon).

For at det farlige været skal bli tildelt et navn, må området med rødt farevarsel ha en viss størrelse, for eksempel for eksempel et helt fylke, eller en vesentlig del av et fylke. Slike varsler kalles ekstremværvarsler, og sendes typisk omtrent en gang i året i Norge.

Det er verdt å merke seg at for varsling av snøskred er faregradene oppgitt i henhold til en internasjonal skala, og denne skalaen skiller seg litt fra den som brukes til de andre farevarslene. På denne skalaen indikerer rødt nivå stor fare (faregrad 4), og det finnes et enda høyere nivå som indikerer ekstremt ustabile forhold (faregrad 5, meget stor fare).

Konsekvensbasert varsling

At farevarslingen er konsekvensbasert betyr at kriteriene for å sende ut varslene er basert på følgene uværet kan gi for enkeltpersoner og samfunnet. Da er det ikke slik at samme vindstyrke gir samme farevarsel alle steder i landet eller til alle årstider, nettopp fordi konsekvensene kan bli ulike. For eksempel kreves det sterkere vind på kysten i Nord-Norge enn for tettbygde strøk på Østlandet før det sendes farevarsel.

Målet med farevarslene er, som før omleggingen i 2018, å sette enkeltpersoner og samfunnet i stand til å beskytte sine liv og verdier. I tillegg til å gi informasjon i varslene om forventet vær, og konsekvensene av dette været, gis det også anbefalinger om hva man kan gjøre for å begrense skadene.

Hva er farlig vær

En oversikt fra september 2021 over hvilke værfenomener Meteorologisk institutt sender farevarsel for.
Av /Meteorologisk institutt.
Lisens: CC BY 2.0

Det er flere værfenomener som kan utløse et farevarsel, og det er en liste som oppdateres fra tid til annen. Noen av de vanligste farevarslene handler om sterk vind og mye nedbør, men det sendes også farevarsler om blant annet skogbrannfare og høy vannstand langs kysten og i fjordene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg