Metamorfe facies er et system for klassifisering av metamorfe bergarter. Systemet er basert på metamorfe mineraler som karakteriserer et bestemt trykk- og temperaturregime, såkalte metamorfe indeksmineraler.

Det er bergartens kjemiske sammensetning som avgjør hvilke indeksmineraler som er til stede: Sure bergarter vil ha andre indeksmineraler enn basiske bergerter.

Den kjemiske sammensetningen av mineralet er ikke avhengig av metamorf facies. En grønnskifer og en amfibolitt vil for eksempel kunne ha samme kjemiske sammensetning, men tilhøre forskjellige metamorfe facies: Grønnskiferen kan være dannet ved ca. 400 °C og består av kloritt, albitt og zoisitt, mens amfibolitten er dannet ved ca. 600 °C og består av hornblende og plagioklas.

Enhver bergart som er dannet innen et bestemt trykk- og temperaturområde og som er karakterisert ved stabil opptreden av visse indeksmineraler, hører til samme metamorfe facies. Andre eksempler på metamorfe facies er eklogitt-facies, som er karakterisert av svært høye trykk. 

Metamorfe facies forteller oss noe om temperatur- og trykkforholdene bergarten har vært utsatt for. Dette kan kobles til den tektoniske (geologiske) historien til området bergarten finnes i. For eksempel indikerer eklogittfacies metamorfose vanligvis en forhistorisk subduksjonssone eller kollisjonssone (konvergent patemargin). Hornfelsfacies er typisk for omdanning i forbindelse med intrusjon av varmt magma. De forskjellige facies-navnene er vist i figuren.

Begrepet ble innført av den finske geologiprofessoren P. Eskola (1915, 1920), og har hatt stor betydning for forståelsen av de metamorfe bergartene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.