Metamorfe facies er et system for klassifisering av metamorfe bergarter. Systemet er basert på mineraler som dannes under bestemte trykk- og temperaturforhold, såkalte metamorfe indeksmineraler.
Enhver bergart som er dannet innen et bestemt trykk- og temperaturområde og som er karakterisert ved stabil opptreden av visse indeksmineraler, hører til samme metamorfe facies.
Det er bergartens kjemiske sammensetning som avgjør hvilke indeksmineraler som kan være til stede: Sure bergarter vil ha andre indeksmineraler enn basiske bergarter.
Den kjemiske sammensetningen av mineralet er ikke avhengig av metamorf facies. En grønnskifer og en amfibolitt vil for eksempel kunne ha samme kjemiske sammensetning, men tilhøre forskjellige metamorfe facies: Grønnskiferen kan være dannet ved ca. 400 °C og består av mineralene kloritt, albitt og zoisitt, mens amfibolitten er dannet ved ca. 600 °C og består av hornblende og plagioklas.
Metamorfe facies forteller oss noe om temperatur- og trykkforholdene bergarten har vært utsatt for. Dette kan kobles til den tektoniske (geologiske) historien til området bergarten finnes i. For eksempel er eklogitt-facies dannet under svært høye trykk. Eklogittfacies-metamorfose indikerer vanligvis en forhistorisk subduksjonssone eller kollisjonssone (konvergent platemargin).
Hornfelsfacies er typisk for omdanning i forbindelse med intrusjon av varmt magma. De forskjellige facies-navnene er vist i figuren.
Begrepet ble innført av den finske geologiprofessoren P. Eskola (1915, 1920), og har hatt stor betydning for forståelsen av de metamorfe bergartene.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.