Geodetisk kurve, en kurve som følger den korteste vei mellom to punkter på en flate. På en kuleflate er f.eks. den geodetiske kurven mellom to punkter en storsirkel. De geodetiske kurvene på en gitt flate bestemmes ved visse differensialligninger som avledes ved hjelp av variasjonsregning.

På en rotasjonsellipsoide, som benyttes som referanseflate i geodetiske referansesystem, er meridianene geodetiske linjer. Det samme er ekvatorbuer som er kortere enn π·b, derb er lengden av ellipsoidens lille halvakse. For lengre ekvatorbuer vil den korteste linja pga. ellipsoidens flattrykning gå i en bue som vil fjerne seg mer og mer fra ekvator, avhengig av hvor mye lengre de er enn π·b. Dersom ekvatorbuen er en halvsirkel, vil den geodetiske linjen gå over polen.

Generelt gjelder ligningen: p · sin α = c

der p = avstanden til sfæroidens symmetriakse (lille akse),

α = asimut og

c = er en konstant for linjen (Clairauts konstant)

Asimut varierer altså langs den geodetiske linjen avhengig av h.

Normalsnittet som ligger i vertikalplanet i startpunktet for den geodetiske linjen, avviker vanligvis fra vertikalplanet langs linjen, og vil av den grunn ikke bli den korteste linjen mellom startpunktet og et annet punkt på ellipsoiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.