Cordieritt, mineral som består av magnesium-aluminium-silikat med noe jern for magnesium, (Mg,Fe)2Al4Si5O18. Cordieritt er strukturelt beslektet med beryll, men har rombisk symmetri. Hardheten er stor, 7–7,5, og mineralet er glassaktig og oftest blåfarget. Det viser sterk dikroisme (pleokroisme), blå i én retning og gul i en annen, og går på grunn av denne egenskapen også under navnet dikroitt. Et annet foreldet navn er iolitt.

Cordieritt opptrer både i kontakt- og regionalmetamorfe bergarter (hornfelser i Oslofeltet; gneiser i Bamble–Arendal-trakten). Ved høy temperatur er den heksagonale modifikasjon indialitt stabil. Cordieritt påvirkes lett av hydrotermale løsninger (varme, vandige løsninger som gjennomtrenger bergartene) og omdannes til bløte, gulaktige eller røde aggregater som består av glimmere og leirmineraler (aspasiolitt, pinitt).

Klare, friske krystaller benyttes som edelstener (vannsafir, finnes i seifer i Sri Lanka). Det er mulig at vikingenes solstein som ble brukt i navigasjonen bestod av cordieritt. Oppkalt etter den franske geolog og gruveingeniør P. L. A. Cordier (1771–1861).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.