Dikroisme, spesialtilfelle av det generelle fenomen pleokroisme, dvs. at fargen på enkelte krystaller varierer med den retning lyset passerer krystallen.

Fenomenet skyldes at absorpsjonen av de forskjellige bølgelengder i hvitt lys er avhengig av lysets svingeretning i forhold til de optiske akser. Ved optisk isotrope krystaller vil absorpsjonen være den samme i alle retninger. Ved optisk anisotrope krystaller har vi to tilfeller. I en optisk énakset krystall (se krystalloptikk) er det to hovedretninger med hver sin farge; lys som svinger parallelt med den optiske akse absorberes forskjellig fra lys som svinger vinkelrett på denne aksen. Et godt eksempel er mineralet turmalin, som har så sterk dikroisme at det kan være nesten ugjennomsiktig i én retning og vise lys gul, grønn eller brun farge i en annen (pleokroismen varierer med den kjemiske sammensetning av turmalinen). For optisk toaksete krystaller angis fargen for de tre optiske hovedsvingeretninger (trikroisme).

Betegnelsen brukes også når en løsnings farge skifter med konsentrasjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.