blåvier

Buskene er oftest under en meter høye, men kan være noe høyere. Greinene er tynne med uvanlig store greinvinkler til vier å være, 60 til 90 grader. Kvistene er rødbrune hos unge kvister og grå eller gulgrå hos eldre greiner. Yngre kvister kan ha korte hår eller være snaue. Akselblad mangler eller kan utvikles seint i sesongen. Bladene er elliptiske eller omvendt eggforma og bladplatene er tynne. Bladene er halvannen til tre centimeter lange og om lag halvparten så breie. Bladene er mørkegrønne eller grågrønne på oversida og lysere på undersida. Bladene kan ha en del hår som unge, men mister mesteparten av dem utover i sesongen.

Blåvier blomstrer samtidig med lauvsprett. Blomsteraksene kan ha inntil frie små blad stengelen, men kan også mangle blad helt. Hannaksene er fra halvannen til tre centimeter lange, hunnaksene kan være inntil fem centimeter. Pollenknappene er gule og gir hannaksene gulaktig farge, mens hunnaksene har gulbrune grifler og arr. Kapslene er grågrønne og tetthåra. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Blåvier finnes på veldrenerte, tørre steder på furumoer, bjørkeskoger, tuer i myr, rasmark, fjellheier og på beitemark. Arten er sørøstlig i Norge. Den finnes fra Vestby i Follo, nordover til Oppdal i Trøndelag og vestover til Vinje i Telemark og Bykle i Setesdal. Utenfor Norge finnes arten sørover til Mellom-Europa og østover til Ural.

Blåvier produserer nektar og oppsøkes av insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

• vier
• vierslekta
• vierfamilien

• Elven, Reidar og Eli Fremstad (2018). Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82.