blandasmør

Ostestoffet skilles ut fra syrnet melk under oppvarming. Fersk melk kan syrnes ved å tilsette litt surmelk, for eksempel kulturmelk, til søt melk. Melka må deretter stå til syrning i romtemperatur i minst 24 timer før den varmes langsomt opp. Alternativt kan man bruke kulturmelk direkte, og varme den opp til melka skiller seg i ostestoff og myse. Ostemassen øses opp ved hjelp av en hullsleiv eller dørslag. Legg ostemassen i et dørslag eller et klede slik at mysen kan renne godt av. Osten kalles gjerne skjørost, surkjuke eller kvitkjuke og kan brukes videre til ulike formål.

Tradisjonelt ble osten skilt ut fra syrnet skummet melk, det vil si etter at melkefettet (fløte) var fjernet fra melka. Fløten ble syrnet til rømme, og kjernet til smør.

Dersom man blander inn litt pisket fløte, ligner osten på cottage cheese.

Når man skal bruke osten til å lage blandasmør, er det vanlig å blande inn både rømme og smør i osten. Osteblandingen smaksettes med salt.

Før poteten ble vanlig mot slutten av 1700-tallet, ble blandasmør spist på flatbrød («bete»). I dag er kokte poteter vanlig tilbehør. Noen lager potetmos som blandes i osten, mens andre skjærer potene i skiver som de blander inn i osten. Potetene kan også serveres ved siden av.

Det finnes også varianter der kokt nepe eller kålrot moses og blandes inn. Disse rotvekstene kan gjerne være kokt i kjøttkraft (kjøttsuppe, sodd, kål).

Flere kilder oppgir at man gjerne spiser suppe til retten, eller etter retten. Rabarbrasuppe er spesielt nevnt som en mye brukt dessert.

Blandasmør er en tradisjonsrik rett fra Gudbrandsdalen og Østerdalen. Retten oppgis å ha hatt status som Vågås nasjonalrett.

Retten stammer fra sjølhusholdets tid, der man konserverte melka ved syrning, ysting (osteproduksjon) og kjerning (smørproduksjon). Mysen som blir igjen når ostestoffet er skilt ut fra melka, kunne kokes inn til mysost/brunost/prim.

Mysen kan også anvendes i brøddeig eller i grøt.

• norsk mat og matkultur
• grøt
• gomme
• Gudbrandsdalen