Bioluminescens, utstråling av synlig lys fra levende organismer. Et av de best kjente eksempler på bioluminescens er morild, som skyldes visse alger (fureflagellater) i sjøen. Morilden blir sterkest synlig ved omrøring i sjøen, f.eks. i kjølvannet på en båt. Det kommer av at lysutstrålingen står i forbindelse med en oksidasjonsprosess og derfor forsterkes ved rikelig lufttilgang. I sjøen rundt våre kyster lever også flere arter av ribbemaneter, som kan produsere lys. I varmere havområder, for eksempel i Middelhavet, finnes såkalte ildpølser, som sender ut et blågrønt lys. De hører til salpene blant kappedyr.

På fisk som blir liggende litt lenge i en kjølig kjeller, kan det opptre lysende flekker. Det er små kolonier av uskadelige lysbakterier som blir ødelagt når fisken begynner å råtne. Går man i skogen en mørk høstnatt, kan man støte på lysende, gamle stubber. Slike stubber er angrepet av honningsopp, og det er soppens mycel som lyser. Av lysende dyr er kanskje sankthansormen og de tropiske ildfluer best kjent, men flest lysende dyrearter finnes på store havdyp. Lysende arter kjent innenfor et meget stort antall forskjellige dyregrupper.

De biokjemiske og biofysiske prosessene som fører til bioluminescens er i prinsippet de samme hos alle organismer som har denne egenskapen. Svært ofte er det et protein, luciferin, som oksideres av et enzym (luciferase). Ved oksidasjonsprosessen overføres en stor energimengde til et ustabilt reaksjonsprodukt. Fra dette produktet avgis energien i form av lys (fluorescens). Fargen på det avgitte lyset kan variere fra blått hos enkelte organismer til rødt hos andre, avhengig av de spesifikke egenskaper hos substratmolekylet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.