Kloakkslam, restprodukt etter rensing av avløpsvann. Sammensetningen av slammet varierer etter hva slags rensemetode som benyttes for avløpsvannet og avløpsvannets innhold (se vannrensing). De viktigste nyttestoffene i slammet er imidlertid organisk stoff, nitrogen og fosfor, mens de uønskede komponentene er smittestoffer og miljøgifter, f.eks. tungmetaller.

I Norge ser forurensningsmyndighetene på slammet som en resurs som bør resirkuleres tilbake til jorden som jordforbedringsmiddel/gjødsel, da de fleste komponentene har sin opprinnelse i jordbruket. For å holde de negative konsekvensene av å benytte slam i jordbruket til et minimum, kom det i 1995 nye krav til slambehandling og slammets innhold: 1) Slammet skal hygieniseres, dvs. alle smittestoffer skal være uskadeliggjort, noe som innebærer at slammet må utsettes for høy temperatur i en viss tid. 2) Krav til innhold av tungmetaller i slammet (blant de strengeste i verden). Tungmetallinnholdet reduseres ved å lokalisere og redusere tilførslene av tungmetaller i avløpsvannet. 3) Slammet skal være stabilisert, dvs. at det ikke skal lukte unødig mye. Dette kan skje ved å inaktivere den biologiske aktiviteten i slammet ved å øke pH-verdien (ved kalkbehandling), ved å tørke slammet, eller ved å fjerne det lettest nedbrytbare organiske stoffet i slammet ved biologiske metoder; enten aerob (med oksygen) eller anaerob (uten oksygen), som er mest vanlig (se råtnetank). Ved anaerob stabilisering produseres energi i form av metangass. Andre aktuelle metoder er kompostering (aerob), våtkompostering (aerob), kalkbehandling, termisk tørking eller langtidslagring (mer enn tre år). Slammet avvannes mekanisk til et tørrstoffinnhold på 20–35 % for å få et mest mulig porøst materiale som er lett å spre på jordbruksarealer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.