kloakkslam

I Norge ser forurensningsmyndighetene på slammet som en resurs som bør resirkuleres tilbake til jorden som jordforbedringsmiddel (gjødsel), da de fleste komponentene har sin opprinnelse i jordbruket.

For å holde de negative konsekvensene av å benytte slam i jordbruket til et minimum, kom det i 1995 nye krav til slambehandling og slammets innhold:

1. Slammet skal hygieniseres, det vil si at alle smittestoffer skal være uskadeliggjort, noe som innebærer at slammet må utsettes for høy temperatur i en viss tid.
2. Tungmetallinnholdet reduseres ved å lokalisere og redusere tilførslene av tungmetaller i avløpsvannet. De norske kravene til innhold av tungmetaller i slam er blant de strengeste i verden.
3. Slammet skal være stabilisert, det vil si at det ikke skal lukte unødig mye. Dette kan skje ved å inaktivere den biologiske aktiviteten i slammet ved å øke pH-verdien (ved kalkbehandling), ved å tørke slammet, eller ved å fjerne det lettest nedbrytbare organiske stoffet i slammet ved biologiske metoder: enten aerob (med oksygen) eller anaerob (uten oksygen), som er mest vanlig (se råtnetank). Ved anaerob stabilisering produseres energi i form av metangass.

Andre aktuelle metoder er kompostering (aerob), våtkompostering (aerob), kalkbehandling, termisk tørking eller langtidslagring (mer enn tre år).

Slammet avvannes mekanisk til et tørrstoffinnhold på 20–35 prosent for å få et mest mulig porøst materiale som er lett å spre på jordbruksarealer.

• gjødsel
• slam