I henhold til funksjonelle språkteorier er språkfunksjonene grunnlaget for språkets oppbygning. Ekspressivt, mellommenneskelig og referensielt innhold er da ikke bare typer mening som vi kan skape med språk, men som vi med nødvendighet skaper i og med at vi uttrykker oss språklig.
Den referensielle språkfunksjonen er til stede i en ytring gjennom de prosessene, objektene og omstendighetene som representeres. Som regel uttrykkes prosesser gjennom verbaler, objekter gjennom nominale uttrykk og omstendigheter gjennom adverbiale uttrykk. Ettersom en setning i norsk i det minste må ha et verbal, vil vi alltid uttrykke en eller annen prosess, for eksempel «Det snør». Men i tillegg vil vi som regel også knytte ulike «deltakere» til prosessen, for eksempel utøver, mål og instrument: «Pernille (utøver) skrev søknaden sin (mål) med blyant (instrument).» Vi kan også angi omstendighetene for prosessen: «Pernille skrev søknaden sin med blyant på vei til intervjuet.»
Den ekspressive språkfunksjonen viser seg i hvordan talerne uttrykker sin holdning til det de sier. Dette gir seg blant annet utslag i ytringens modalitet. Vi kan ta som eksempel de modale hjelpeverbene i norsk (skulle, ville, måtte, burde, kunne). Disse har som funksjon å modifisere innholdet i en ytring slik at det framstår som mer subjektivt, enten fordi det blir framsatt som mer eller mindre sikkert eller sannsynlig, eller fordi det blir presentert som et uttrykk for talerens vilje, ønsker eller krav. For eksempel kan en påstand gjøres mindre sikker ved å bruke ulike modale hjelpeverb: «Det skal være mye sopp i skogen i år.» eller «Det må være slik det henger sammen.»
Hvis vi ikke bruker modalt hjelpeverb i disse setningene, framsetter vi saksforholdet som sant eller objektivt gitt («Det er mye sopp i skogen i år», «Det er slik det henger sammen» og så videre). Men det å forplikte seg til sannheten av et saksforhold er også en måte å vise sin holdning til det på. Man viser at man tror på det man sier. Dermed vil enhver ytring si noe om talerens holdning til saksforholdet i og med valget av finitt verbal (modalverb eller ikke). Setningsoppbyggingen innebærer altså valg som med nødvendighet formidler ekspressivt innhold.
Den mellommenneskelige språkfunksjonen viser seg blant annet i hvilke språkhandlinger vi utfører overfor adressaten, altså om vi lover henne noe, om vi truer henne, om vi påstår noe, om vi ber henne om noe, og så videre. Som regel vil formen på setningen (spørresetning, bydesetning eller utsagnssetning) peke i retning av en viss type språkhandling. Og selv om setningsformen ikke bestemmer entydig hvilken handling vi ønsker å utføre, så vil den likevel være et vesentlig element når deltakerne skal tilskrive en ytring funksjon som språkhandling. Dermed er setningstype med på å skape mellommenneskelig mening i en ytring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.