Bønn i Den hellige gravs kirke

Kristen bønn i Jerusalem.

Hustavle
Kristenhetens viktigste bønn er Fadervår. Her er den skrevet på en hustavle.

Bønn er kristen praksis der troende mennesker henvender seg til Gud ved å be. Bønn kan praktiseres på svært mange ulike måter. Bønn kan være taus, mer i likhet med meditasjon, men det vanligste er at det brukes ord når en ber. Bønn kan skje i enerom og i mindre grupper, og den kan skje i tidebønner og gudstjenester. Bønner kan være individuelle, kollektive og liturgiske.

Kristenhetens viktigste bønn er Fadervår. Den brukes i alle kristne gudstjenester, og svært mange av verdens kristne ber den daglig. Bønnen kan inneholde mange ulike elementer. Bønnen kan være lovprisning og takk til Gud, Jesus og Den hellige ånd, den kan være bekjennelse av synder, og den kan være bønn om hjelp for bestemte problemer og vanskelige situasjoner. Disse formene for bønn, lovprisning, bekjennelse og forbønn, står sentralt i kirkens gudstjeneste. Bønn kan praktiseres noe ulikt i ulike kirkesamfunn. I den katolske kirke står tidebønnen sentralt, og i den katolske folkefromheten spiller bruken av rosenkranser en stor rolle. Innen mystikken, ikke minst i den ortodokse kirke, legges det vekt på meditasjon og bønn som et middel for å løfte sjelen opp til å kjenne Guds nærvær.

Bakgrunn

Den kristne bønnen er sterkt preget av innflytelsen fra Det gamle og Det nye testamentet. De nytestamentlige forfattere overtok den samtidige jødiske bønnetradisjonen både når det gjaldt innhold og form, for eksempel synagogens bønneavslutningsformel amen. Samtidig tilpasset de første kristne bønnene til den nye kristne læren. Bønnen ble derfor henvendt ikke bare til Gud, men til Jesus og Den hellige ånd. Jesus blir fremstilt som forbilde og lærer for bønnelivet gjennom Fadervår som modellbønn for kristne, fordi den er kort og presis.

Liturgisk bønn

Den kristne gudstjenesten regnes i sin helhet som bønn, fordi den er å oppfatte som en dialog mellom Gud og mennesker. Gudstjenesten består likevel av mange enkeltstående bønner. Den mest tydelige bønnen er den som kalles forbønn eller kirkebønn, og som hører til i høymessen. Her ber menighetene for alle som lider globalt og lokalt, og de ber for den kristne kirke og alle troende i verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg