amen

Både i jødedommen, kristendommen og islam brukes ordet amen i forbindelse med bønn.

I jødedommen inngår ordet i gudstjenestene i synagogen der bønner og velsignelser stadfestes ved amen. Ordet benyttes som et fast formular etter bønn, velsignelse og lovprisning i kristendommen, både etter individuell bønn og fellesbønn. På samme måte benyttes ordet i islam (på arabisk amin) som en konvensjonell avslutning på bønn. Fordi ordet ikke forekommer i Koranen kan bruken i forbindelse med den rituelle bønnen, salah, variere.

Blant ortodokse jøder er det også vanlig å uttale et amen når man hører en velsignelse uttalt av andre.

I evangelikale og karismatisk kristne gudstjenester blir amen ofte brukt i spontane tilrop for uttrykke enighet og begeistring under gudstjenesten.

I flere språk, blant annet norsk, tysk og engelsk, brukes amen i en del faste uttrykk som som en forsterket bekreftelse («ja og amen») eller for å understreke en sannhet («det er sikkert som et amen i kirka»).

I løpet av de siste tiårene er ordet blitt en del av vanlig språkbruk blant evangelikale og karismatisk kristne, særlig i USA, hvor amen kan erstatte et vanlig ja.

• gudstjeneste
• bønn i jødedommen
• rabbinsk jødedom