Amen, et uttrykk som forekommer fjorten ganger i den hebraiske bibelen, Tanakh og Det gamle testamente, der det bekrefter inngåelsen av løfter. Uttrykket ble brukt allerede under gudstjenestene i tempelet i Jerusalem, der de tilstedeværende ga sin tilslutning til både inngåelsen av løfter og prestenes velsignelser og lovprisninger ved å rope amen. Inngår i synagogegudstjenesten i samtlige retninger av dagens jødedom, der alle velsignelser stadfestes ved amen. I sefardiske synagoger brukes amen også i mange andre deler av liturgien (se sefarder). Blant ortodokse jøder er det også vanlig å uttale et amen hver gang man hører en velsignelse uttalt av andre. I følge rabbinsk tradisjon skal ordet være satt sammen av forbokstavene i det hebraiske uttrykket El melekh ne´eman, (Gud, den trofaste konge).

Uttrykket ble overtatt i det greske kirkespråk (jfr. 1. Kor 14,16; Åp 5,14). Eiendommelig for Jesus er bruken av amen som innledning til viktige utsagn: «Sannelig (= amen) sier jeg ...». Amen brukes også i islams liturgi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.