amen

Amen er et uttrykk som forekommer fjorten ganger i Det gamle testamentet og Tanakh, der det bekrefter inngåelsen av løfter. Ordet sannelig, som brukes i norske bibeloversettelser, er en oversettelse av det hebraiske amen.

Faktaboks

Uttale
ˈamen
Etymologi
av hebraisk ‘sannelig’, ‘det skje!’

Uttrykket ble brukt allerede under gudstjenestene i tempelet i Jerusalem, der de tilstedeværende ga sin tilslutning til både inngåelsen av løfter og prestenes velsignelser og lovprisninger ved å rope amen.

Uttrykket ble overtatt i det greske kirkespråk (se 1. Korinterbrev 14,16 og Johannes' åpenbaring 5,14). Eiendommelig for Jesus er bruken av amen som innledning til viktige utsagn: «Sannelig, sannelig, sier jeg...».

Religiøs bruk i dag

Ordet inngår i gudstjenestene i synagogen innenfor samtlige retninger av dagens jødedom, der alle velsignelser stadfestes ved amen. I sefardiske synagoger brukes amen også i mange andre deler av liturgien. Blant ortodokse jøder er det også vanlig å uttale et amen hver gang man hører en velsignelse uttalt av andre. I følge rabbinsk tradisjon skal ordet være satt sammen av forbokstavene i det hebraiske uttrykket El melekh ne´eman, (Gud, den trofaste konge).

Innen kristendommen brukes den typisk som avslutning for bønner eller hymner. «Amen» uttrykker i gudstjenesten menighetens tilslutning til preken, bønn og velsignelse og uttales vanligvis i fellesskap. Det er ett av få hebraiske ord som fremdeles finnes i kristen liturgi.

Amen brukes også i islams liturgi.

Dagligtale

I flere språk (som norsk, tysk og engelsk) brukes uttrykk som “Ja og amen” også i dagligtalen, gjerne som en forsterket, ofte ukritisk bekreftelse på at man er enig i noe.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg