(av astro-), læren om eller studiet av liv i universet. Befatter seg med temaer som opprinnelsen til samt fordelingen og utviklingen av liv; og involverer bl.a. astronomi, astrofysikk, geologi, biologi, kjemi, paleontologi og ingeniørfag; indirekte også filosofi og teologi. Blir stadig mer brukt enn begrepet eksobiologi. Se også liv (Liv utenfor Jorden).

Interessen for astrobiologi som et seriøst fagfelt er økende, og drives på mange områder med forskjellige hjelpemidler. Letingen etter ekstrasolare planeter, planeter rundt andre stjerner, har foregått og foregår med bakkebaserte teleskoper, men vil i fremtiden skje også med spesialutstyrte satellitter. Enkelte slike satellitter vil i tillegg kunne konstatere om relevante planeter har en atmosfære, og i tilfelle hva den består av. Mer enn 125 ekstrasolare planeter var funnet frem til våren 2004, men de fleste er meget store gasslegemer med en masse på mange ganger Jupiters og går i baner for nær stjernen til å være av betydning i liv-sammenheng. Nyere forskningsresultater antyder at minst 25 % av alle sollignende stjerner i vår galakse, Melkeveisystemet, kan ha planeter rundt seg.

Letingen etter intelligent liv skjer med radioteleskoper, store enkeltvis eller flere mindre knyttet sammen, noen med utstyr som gjør det mulig å avlytte mange millioner avgrensede frekvensområder samtidig. Det letes også etter optiske indikasjoner, for eksempel laserpulser. Se SETI. Frem til april 2004 var ingen signaler som kan knyttes til intelligent liv registrert.

I vårt solsystem er letingen for tiden først og fremst konsentrert om planeten Mars, der bilder og analyser fra spesielt det amerikanske Mars Exploration Rover-kjøretøyet Opportunity frem til utgangen av april 2004 hadde gitt klare indikasjoner på store, grunne overflateforekomster av saltvann tidlig i planetens historie. Vann er en nøkkelfaktor for liv slik vi kjenner det, men livet forskerne prøver å finne spor etter på Den røde planet vil neppe ha kunnet utvikle seg over mikroorganismenivå.

Andre lovende himmellegemer er jupitermånen Europa, som later til å ha store mengder saltvann under islaget. Det samme kan gjelde Callisto og Ganymedes. Saturnmånen Titan er også interessant, fordi forholdene der kan minne om hvordan det var på Jorden da liv oppstod. Det europeisk-bygde landingsfartøyet Huygens fra den amerikanske saturnsonden Cassini skal etter planen ned på Titan i januar 2005.

I tillegg er en betydelig grad av oppmerksomhet rettet mot kometer, både fordi de består av store mengder vann som ved tidlige kollisjoner kan ha bidratt til Jordens hav, og fordi de også kan ha medført organisk materiale nødvendig for at liv kan oppstå. Den amerikanske kometsonden Stardust samlet i januar 2004 kometstøv fra komaen til kometen Wild 2, og dette støvet skal i 2006 avleveres ved passering av Jorden. Den europeiske kometsonden Rosetta medfører et landingsfartøy som i 2014 skal ned på 67P/Churjumov-Gerasimenko.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.