Yap

Yap ble først oppdaget og befolket for rundt 3 000–3 500 år siden som en del av den austronesiske ekspansjonen i Stillehavet. Sammen med koloniseringen av Nord-Marianene og Palau (Belau), var bosettingen av Yap menneskets første erobring av det fjerne Oseania. De opprinnelige bosetterne representerte en maritim kultur og var trolig blant verdens første folk til å utvikle avansert sjøfartsteknologi, som katamaraner, utriggerbåter og peileskiver.

Yaps befolkning behold nærheten til sjøen og videreutviklet sjøfartsteknologien for å tilpasse seg nye behov. De utviklet seks ulike båtdesign ment for å tilfredsstille ulike behov, som langdistanseseiling, frakt og små fiskebåter ment for grunnere vann. Dette var viktig for å sikre daglige næringsbehov og for å opprettholde vidstrakte handelsnettverk.

Yap var en sentral del av et handelsnettverk som strakte seg fra Filippinene i vest og nesten helt til Chuuk i øst. Dette var et nettverk som blant annet omfattet skjellpenger. Befolkningen på Yap handlet med fire ulike skjell, ett fra Filippinene og Indonesia, ett fra Palau, ett fra et nedsunket rev nord for Yapøyene og ett fra Yap. Også de mer kjente steinpengene kommer fra Palau. Den tidligste utvinningen av disse steinene kan ha begynt så tidlig som 500 år evt., men var ikke særlig utstrakt før 500 år senere.

Dans er den viktigste kunstformen på Yap. Disse tar form som store ritualer der utøverne både danser og synger. De er også kledd i fargerike klær av vevde materialer og pyntet med fjær, hodekranser, kokosolje og fargepulver. Disse fremføringene omfatter flere sanser på en gang, som alle skal stimuleres på ulike måter. Hver dans forteller ofte historier om kriger, kanobygging og religiøse hendelser.

Yap har også en lang tatoveringstradisjon. Det var tre hovedformer for design som dominerte og som på hvert sitt vis markerte status, krigsekspertise og personlige preferanser.

Portugiseren Dioga Da Rocha var den første europeeren som kom i kontakt med Yap, tidlig på 1500-tallet. Etter det var det et tyvetalls handelsreisende fra land som Spania, Storbritannia, Nederland og USA som besøkte øyriket i løpet av de neste 200 årene, men uten av noen etablerte seg i området.

Fra 1800-tallet var det en økende internasjonal handel i området. Fra 1860-tallet etablerte Tyskland seg som en viktig nasjon etter at de satte i gang koprahandel (tørket kokoskjøtt) og senere en koloni etter lang tids konflikt med Spania over retten til dominans.

Etter første verdenskrig ble Yap en del det japanske imperiet som en klasse C-mandat i Folkeforbundet. Dette varte fram til USA invaderte øyene som et ledd i veien mot å innta Japan under andre verdenskrig. Fra 1947 ble de en del av et amerikanskstyrt Tilsynsområde under oppsyn av FN. I 1978 fikk Mikronesiaføderasjonen sin egen grunnlov og valgte sin første president. Dette markerte også opprettelsen av staten Yap, hvis befolkning hadde 95 prosent oppslutning om den nye nasjonen. Mikronesiaføderasjonen ble likevel ikke selvstendig før i 1986, da de signerte en avtale om fri assosiasjon med USA.

• Mikronesiaføderasjonen