Wolfgang Herrndorf

Tittelen til debutromanen In Plüschgewittern (på norsk betyr tittelen 'I plysjstormer') utgitt i 2002, markerer ironisk avstand til Ernst Jüngers berømte og beryktede roman om den første verdenskrig In Stahlgewittern (I stålstormer) fra 1920. Herrndorfs navnløse jeg-forteller i 30-årene lar seg drive gjennom det gjenforente Berlin med sine mange kneiper og musikklubber uten noen form for binding. Disse tematiske føringene førte til at teksten ble sett i nærhet til den så kalte pop-litteraturen. Konsum av forskjellige rusmidler og uforpliktende sex fører den uheroiske jeg-fortelleren inn i en dypere krise. Når denne utviklingen tilspisser seg og tegnene på en psykose blir tydeligere, avbrytes jeg-fortellingen abrupt.

Det siste kapitlet fortelles fra perspektivet til den borgerlige (og temmelig kjedelige) broren til hovedfiguren. Han bebreider seg at han ikke har forhindret brorens katastrofe. Hva denne katastrofen består i, blir ikke fortalt. Tekstens tvetydighet forsterkes dermed i enda større grad. Om hele jeg-fortellingen må betraktes som en rusforvrengt versjon av en notorisk upålitelig forteller eller om brorens dom er produktet av hans spissborgerlige fordommer, forblir uavklart.

Herrndorf fikk sitt gjennombrudd med ungdomsromanen Tschick (2010) som av mange kritikere ble sammenlignet med J. D. Salingers Catcher in the Rye. Som i amerikanske road movies følger leseren reisen til den 14-årige Maik Klingenberg som rømmer fra den velstående, men dysfunksjonelle familien sin i en stjålen Lada. Sammen med Tschick, en russisk migrant som i likhet med Maik er en outsider i deres skoleklasse, kjører han fra Berlin uten mål gjennom den tyske provinsen mot øst. Selv om deres reise ender i et forferdelig trafikkuhell, er den ellers preget av mindre dramatiske møter.

Herrndorfs styrke ligger både i hans lakoniske fortellermåte og fraværet av all moralisme. Selv om de to guttene, som befinner seg midt i puberteten, blir konfrontert med miljøødeleggelse i brunkullgruvene, den tyske historiens mørke sider og med en omstreifende jente, skaper forfatteren ingen dyster historie. Skildringen blir derfor upretensiøs og humørfylt. Dannelsessreisen til Tschick og Maik fortelles uten kunnskapsforsprang fra forfatterens side og forblir derfor lett og svevende.

Herrndorf fikk den høythengende tyske ungdomslitteraturprisen for Tschick. Boken er oversatt til 30 språk og ble bearbeidet for scenen. I 2016 ble den filmatisert, regi førte Fatih Akin.

Prosateksten Bilder deiner großen Liebe: Ein unvollendeter Roman viderutvikler en bifigur i Tschick, nemlig den unge jenta Isa, og forteller hennes historie. Teksten forelå som fragment da Herrndorf døde og ble utgitt posthumt.