Ernst Jünger, 1895–1998, tysk forfatter, bror av F. G. Jünger. Skildret sine opplevelser som ung og høyt dekorert løytnant i den første verdenskrig i krasse og likevel entusiastiske bilder av vestfrontens nærstrid i In Stahlgewittern (1920, norsk overs. I stålstormer, 1997). I senere bøker forherliger han krigen som en avgjørende faktor i individets og nasjonens liv. Utviklet fra 1930-årene sosialpolitiske ideer om en ny kollektivistisk livsholdning, som vant sterk gjenklang i nasjonalistiske kretser.

Tross sin høyreradikalisme tok han snart avstand fra de nazistiske makthaverne. I den symbolske romanen Auf den Marmor-Klippen (1939, norsk overs. På marmorklippene, 1979) viser han hvordan autoritær makt kommer i det ondes tjeneste. I senere verker, bl.a. Strahlungen (1949; dagbøker fra Jüngers tid som okkupasjonsoffiser i Paris 1941–44), har han brutt med sitt opprinnelige syn på krigen og gått inn for de gamle vesteuropeiske kulturidealer. Heliopolis (1949) og Gläserne Bienen (1957, norsk overs. Glassbiene, 1979) er utopiske romaner, der teknologisk perfeksjonisme og effektivitet truer individuell bevissthet og nedarvede verdier. Stilen er kjølig, presist beskrivende, med en hang til epigrammatiske effekter som ofte kan virke tilstrebet. Kjent blant Jüngers senere verker er Annäherungen. Drogen und Rausch (1970), Eumeswil (1977) og Siebzig verweht (2 bd., 1980–81).

Jünger mottok i 1982 den ettertraktede Goethe-Preis der Stadt Frankfurt, en utdeling som til dels ble sterkt kritisert og utløste en heftig debatt om Jünger og hans forfatterskap. Samlede verker utkom i 18 bind (1978–82).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.