Wales var i middelalderen delt i flere små kongeriker eller fyrstedømmer. De viktigste var Gwynedd i nord og Deheubarth i sør. De kjempet lenge for selvstendighet fra England, som særlig etter normannernes erobring forsøkte å få overhøyhet over Wales. Fyrst Llywelyn Fawr av Gwynedd lyktes i 1228 å bli anerkjent av kong Henry 3. som fyrste av Wales. Llywelyn førte samme våpen som sin far Iorwerth Drwyndwn, et kvadrert skjold i gull og rødt, belagt med fire gående løver i de motsatte farger (tinkturer), med blå tunger og klør. Dette våpenet har vært ført av senere fyrster av Wales som hjerteskjold i et britisk riksvåpen, senest av kong Charles 3. og nå av hans sønn og tronarving William, Tywysog Cymru (fyrste av Wales),fra 9. september 2022.
Fyrster av Wales har siden 1800 også hatt en «royal badge» eller merke, først med et skjold delt horisontalt i sølv over grønt, belagt med en gående rød drage med løftede vinger. Rundt skjoldet et kronet hvitt bånd med innskriften DDRAIG GOCH DDYRY CYCHWYN — Den røde drage maner til handling. I 2008 ble dragen erstattet med fyrst Llywelyns løvevåpen, omgitt av et grønt bånd med innskrift PLEIDIOL WYF I'M GWLAD — Jeg er trofast mot mitt land. Rundt båndet symboler for de fire rikene Wales (purre), Skottland (tistel), Irland (kløverblad) og England (rose).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.