I motsetningen til Das Mädchen mit dem Fingerhut fins det også tekster hos Köhlmeier som går på innsiden av figurene. I disse psykologiske studiene viser han en stor bredde i det tematiske. Romanen Spielplatz der Helden (1988) skildrer for eksempel inngående de indre konflikter som oppstår mellom tre menn på en ekspedisjon over Grønland. Die Musterschüler (1989) er derimot en skoleroman som undersøker hvordan vold oppstår blant en gruppe elever. Köhlmeier undersøker både de psykologiske mekanismene som utløser volden og gjerningsmennenes måte å håndtere sine egne handlinger på.
I kortromanen Madalyn (2010, norsk 2012) tar Köhlmeier opp den første forelskelsen til en 14-årig jente. Teksten er en psykologisk studie som skildrer presist hvordan hun rives mellom eufori og nattsvart fortvilelse. Disse emosjonelle svingningene forsterkes fordi Moritz, som hun er stormforelsket i, ikke alltid er så nøye med sannheten. Historien fortelles av (den fiktive) forfatteren Sebastian Lukasser som reddet livet til Madalyn da hun var fem år – en hendelse som har skapt et spesielt bånd mellom disse to. Som suksessrik forfatter av fiksjonstekster er Lukasser godt kjent med det forføreriske i en god løgn og det kjedelige ved den tørre sannheten. Grensene mellom disse viskes mer og mer ut, og Lukasser, som bare ønsker å være en distansert betrakter, trekkes stadig mer inn i runddansen mellom forstilling og autentisitet. Teksten er dermed både en realistisk skildring av en jente som oppdager kjærligheten og kroppen sin og en elegant drøfting av spørsmål rundt kunstens vesen og potensiale.
Også i Frankie (2023) fortelles historien til en 14-åring som befinner seg på veien ut av barndommen. I motsetning til Madalyn er det Frankie selv som forteller historien, på en delvis veslevoksen måte. Egentlig heter han Frank Thaler og lever et vanlig liv i Wien: Han er en middels god elev på gymnaset og har en god relasjon til sin mor som har aleneansvaret for ham. Denne tilværelsen endrer seg plutselig når bestefaren hans løslates fra fengselet etter å ha sonet en 18 år lang fengselsstraff. Både mannen og historien hans er ukjent for Frank og han møter ham med piggene ut. For fjortenåringen stiller seg etter hvert spørsmålet om han er Frank (den snille, småborgerlige gutten som mobbes av klassekameratene) eller Frankie som bestefaren konsekvent kaller ham. Ved å godta Frankie-identiteten (den kriminelle tøffingen) forblir han en outsider, men sprenger seg ut av offerrollen. Den korte romanen, som kjennetegnes av en effektiv og lakonisk språkføring, slutter åpent og etterlater flere ubesvarte spørsmål enn svar.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.