Julija Tymosjenko, Julia Timosjenko (transkripsjon fra russisk), ukrainsk økonom, politiker og "oligark"; statsminister januar-september 2005 og fra 2007 til 2010.

I 1990-årene slo Julija Tymosjenko seg opp som forretningskvinne, tjente seg rik på Ukrainas gassindustri og fikk kallenavnet «gassprinsessen». Fra 1995 til 1997 var hun direktør for selskapet Forente energisystemer, som oppnådde en monopolstilling på import av russisk gass. Hun gikk i 1996 inn i politikken og ble valgt inn i parlamentet, gjenvalgt i 1998, 2002 og 2006. 1999-2001 var hun visestatsminister med ansvar for energispørsmål i Viktor Jusjtsjenkos regjering. 

Tymosjenko var en av frontfigurene i den ukrainske opposisjonen og hadde en sentral rolle under «oransjerevolusjonen» i november-desember 2004. Hun ble utnevnt til statsminister av president Viktor Jusjtsjenko 24. januar 2005 og ble regnet som en av verdens mektigste kvinner inntil hun og resten av regjeringen fikk sparken i september samme år på grunn av anklager om korrupsjon.

Etter at høyesterett i november 2005 annullerte korrupsjonsanklagene mot Tymosjenko og hennes familie, stilte hun som sitt partis statsministerkandidat ved valget i mars 2006. Partiet Blokk Julia (som blant annet omfattet sosialdemokratene) kom på annen plass med drøyt 22 % av stemmene og 129 mandater, mot knapt 14 % og 81 mandater for president Jusjtsjenkos parti Vårt Ukraina; men valgets overlegne vinner ble tidligere statsminister Viktor Janukovytsj' Regionparti, som fikk 32 % av stemmene og 189 mandater. Etter valget ble det i flere måneder gjort forsøk på å etablere et regjeringssamarbeid mellom Tymosjenkos og Jusjtsjenkos tilhengere, men uten resultat.

Men ved parlamentsvalgene i september 2007 fikk Julija Tymosjenkos blokk over 30 % av stemmene, og hun dannet deretter en koalisjonsregjering der også Jusjtsjenkos parti Vårt Ukraina deltok. Regjeringen måtte ha flere avstemninger i nasjonalforsamlingen før den endelig ble godkjent og utnevnt 18. desember 2007. Den ukrainske nasjonalforsamlingen var imidlertid fortsatt splittet i sin orientering mot øst og vest.

Ved presidentvalget i 2010 var Tymosjenko  og Viktor Janukovytsj motkandidater i annen valgomgang 7. februar, og her tapte hun med en margin på 3,5 prosentpoeng. Hun nektet å anerkjenne valgresultatet, og måtte gå av som statsminister etter et mistillitsforslag i parlamentet.

I oktober 2011 ble Tymosjenko dømt til sju års fengsel for maktmisbruk. Hun ble sittende til 22. februar 2014 da president Viktor Janukovytsj ble avsatt av nasjonalforsamlingen i Ukraina etter store folkelige protester. Samtidig vedtok nasjonalforsamlingen at Tymosjenko skulle settes fri umiddelbart uten presidentens godkjenning og «i tråd med en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen».

Tymosjenko stilte som kandidat fra Fedrelandspartiet (Batkivsjtsjina) i presidentvalget 25. mai 2014, hvor hun ble nummer to med 12,8 % av stemmene. I oktober 2014 ble hun valgt inn i parlamentet som en av 14 representanter fra Batkivsjtsjina og ble leder for partiets parlamentsfraksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.