Julija Tymosjenko

Faktaboks

Julija Tymosjenko

Julija Volodymyrivna Tymosjenko, Julia Timosjenko, Yuliya Tymoshenko, Yuliya Timoshenko

Født
27. november 1960
Julija Tymosjenko
Julija Tymosjenko var statsminister i Ukraina fra januar til september 2005 og fra 2007 til 2010. Foto fra 2011.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Julija Tymosjenko

I oktober 2011 ble Tymosjenko dømt til sju års fengsel for embetsmisbruk, men ble satt fri under Ukrainakrisen. Hun stilte som kandidat til presidentvalgene i 2014 og 2019, men fikk ikke nok stemmer. Foto fra 2019.

Av .
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Julija Tymosjenko er en ukrainsk økonom, politiker og «oligark». Hun var statsminister i Ukraina fra januar til september 2005 og fra 2007 til 2010.

Tymosjenko har vært leder for partiet Batkivsjtsjina (Fedrelandet) siden 1999. Dette partiet er ett av få partier i Ukraina med en viss medlemsbasis og ikke bare ledere. Partiet er likevel sterkt basert på Tymosjenkos person som samlingsfigur. Partiets politiske profil er populistisk og sentrumsorientert med en sosial profil. Det er tilhenger av integrasjon med EU og NATO.

Tidlig karriere

I 1990-årene slo Julija Tymosjenko seg opp som forretningskvinne, tjente seg rik på Ukrainas gassindustri og fikk kallenavnet «gassprinsessen». Fra 1995 til 1997 var hun direktør for selskapet Forente energisystemer, som oppnådde en monopolstilling på import av russisk gass. Hun gikk i 1996 inn i politikken og ble valgt inn i parlamentet, gjenvalgt i 1998, 2002 og 2006. Fra 1999 til 2001 var hun visestatsminister med ansvar for energispørsmål i Viktor Jusjtsjenkos regjering.

Statsminister

Første periode

Tymosjenko var en av frontfigurene i den ukrainske opposisjonen og hadde en sentral rolle under «oransjerevolusjonen» i november–desember 2004. Hun ble utnevnt til statsminister av president Viktor Jusjtsjenko 24. januar 2005, og ble regnet som en av verdens mektigste kvinner inntil hun og resten av regjeringen ble avsatt av president Viktor Jusjtsjenko i september samme år. Presidenten begrunnet avsettelsen med at Tymosjenko hadde bidratt til indre splid i regjeringen, svekket økonomien og favorisert visse bedrifter framfor andre.

Andre periode

Tymosjenkos andre periode som statsminister varte fra desember 2007 til mars 2010. Perioden var preget av maktkamp med president Jusjtsjenko.

Tymosjenko hadde stilt til valget i mars 2006 etter at høyesterett i november 2005 annullerte korrupsjonsanklagene mot henne og hennes familie. Partiet Blokk Julia (som blant annet omfattet sosialdemokratene) kom på andreplass med drøyt 22 prosent av stemmene og 129 mandater, mot knapt 14 prosent og 81 mandater for president Jusjtsjenkos parti Vårt Ukraina. Valgets overlegne vinner ble likevel tidligere statsminister Viktor Janukovytsj' Regionparti, som fikk 32 prosent av stemmene og 189 mandater. Etter valget ble det i flere måneder gjort forsøk på å etablere et regjeringssamarbeid mellom Tymosjenkos og Jusjtsjenkos tilhengere, men uten resultat.

Men ved parlamentsvalgene i september 2007 fikk Julija Tymosjenkos blokk over 30 prosent av stemmene, og hun dannet deretter en koalisjonsregjering der også Jusjtsjenkos parti Vårt Ukraina deltok. Regjeringen måtte ha flere avstemninger i nasjonalforsamlingen før den endelig ble godkjent og utnevnt 18. desember 2007. Den ukrainske nasjonalforsamlingen var imidlertid fortsatt splittet i sin orientering mot øst og vest.

Tymosjenko var statsminister under den ukrainsk-russiske gasskrisen i 2008–2009. Den dreide seg om prisene Ukraina skulle betale for gassen. Russland ønsket å heve prisene mer i retning av verdensmarkedspriser og ikke lenger tilby langt lavere priser, slik samarbeidsvillige tidligere sovjetrepublikker ble tilbudt. Den russisk-ukrainske gasskrisen angikk også andre land i Europa som fikk sine gassforsyninger fra Russland i rørledninger som gikk over ukrainsk territorium. Striden endte med en avtale som innebar at Ukraina måtte betale mer for gassen enn tidligere.

Blant de mange tilfellene av embetsmisbruk Tymosjenko har blitt dømt for seinere, står gassavtalen med Russland sentralt. Her mente retten i 2011 at avtalen hun inngikk, skadet Ukraina økonomisk. Tilhengerne av Tymosjenko mente denne dommen var politisk motivert og begrunnet i den sittende presidentens ønske om å rydde en konkurrent av veien. I 2013 kom Den europeiske menneskerettighetsdomstolen til en lignende konklusjon og omtalte dommen som «politisk og vilkårlig».

I 2009 tok hun et initiativ overfor Viktor Janukovytsj om å danne en brei koalisjon. Dette skjedde på bakgrunn av finanskrisen, men også av sterk indre splid på regjeringssiden. Initiativet mislyktes.

Ved presidentvalget i 2010 var Tymosjenko og Viktor Janukovytsj motkandidater i andre valgomgang 7. februar, og her tapte hun med en margin på 3,5 prosentpoeng. Hun nektet å anerkjenne valgresultatet, og måtte gå av som statsminister etter et mistillitsforslag i parlamentet.

Senere politisk karriere

I oktober 2011 ble Tymosjenko dømt til sju års fengsel for embetsmisbruk. Hun ble sittende i fengsel til 22. februar 2014, da president Viktor Janukovytsj ble avsatt av nasjonalforsamlingen i Ukraina etter store folkelige protester (se Ukraina-krisen). Samtidig vedtok nasjonalforsamlingen at Tymosjenko skulle settes fri umiddelbart uten presidentens godkjenning og i tråd med avgjørelsen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fra 2013.

Tymosjenko stilte som kandidat fra Fedrelandspartiet (Batkivsjtsjina) i presidentvalget 25. mai 2014, hvor hun ble nummer to med 12,8 prosent av stemmene. I oktober 2014 ble hun valgt inn i parlamentet som én av 14 representanter fra Batkivsjtsjina og ble leder for partiets parlamentsfraksjon.

Hun var også kandidat ved presidentvalget i mars 2019, men røk ut i første valgomgang med 13,4 prosent av stemmene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg