Faktaboks

V. Y. Mudimbe
Vumbi Yoka el. Valentin Yves
Uttale
mudˈimbe
Født
8. desember 1941

V. Y. Mudimbe er en filosof, antropolog og forfatter fra Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Han har utgitt vitenskapelige avhandlinger på fransk og engelsk samt romaner og diktsamlinger på fransk. Mudimbe fikk sin utdannelse i hjemlandet, i Frankrike og i Belgia, og han har vært professor i hjemlandet og i USA. Hans virksomhet er preget av en bred og tverrfaglig orientering. Særlig har han vært opptatt av å vise at europeernes bilde av Afrika er et bilde de selv har konstruert. Derfor er dette bildet ikke dekkende og et hinder for utviklingen på kontinentet. Mudimbe regnes blant de ledende intellektuelle personligheter i dagens Afrika.

Fra Kongo til USA

Da Mudimbe var barn, het landet han vokste opp i, Belgisk Kongo. Han ble student på den tiden da landet ble selvstendig og gikk over til å hete DR Kongo, Mudimbe studerte først ved et universitet i hovedstaden Kinshasa. Deretter reiste han til Europa og tok i 1970 doktorgraden ved det katolske universitetet i Leuven (Louvain, Belgia. Etter å ha undervist noen år i sitt hjemland , flyttet han til USA på grunn av den politiske utviklingen i landet. Her har han undervist ved flere universiteter. Han er nå professor emeritus ved Duke University i North Carolina..

Vitenskapens skjulte forutsetninger

Mudimbes første vitenskapelige bøker var skrevet på fransk. Den første boken hans som drøfter hvordan europeerne har betraktet Afrika, er L'autre face du royaume (1973, «Rikets annen side»). Tankene herfra videreutvikles i L'Odeur du Père, Essai sur les limites de la science et de la vie en Afrique Noire (1982, «Lukten av far. Essay om vitenskapens og livets grenser i det svarte Afrika» Her betyr «far» europeeren: Mudimbe vil vise hvordan en paternalistisk tenkemåte som var typisk for de europeiske kolonimaktene og ikke minst for misjonærene, også har preget bildet afrikaneren har av seg selv og sin kultur,

Etter denne boken gikk Mudimbe over til å skrive sine teoretiske verker på engelsk. Boken han er mest kjent for er The invention of Africa. Gnosis, philosophy and the order of knowledge (1988, «Oppfinnelsen av Afrika, Gnosis, filosofi og erkjennelsens system»). Her bruker Mudimbe en metode som blant annet er forbundet med den franske filosofen Michel Foucault. En viktig forutsetning for Foucaults metode som Mudimbe viderefører, er at vitenskapelig kunnskap blir sett på som «konstruksjoner» som ikke bare har til hensikt å vise oss sannheten. Kunnskapen er også blitt til for at de som anvender den skal oppnå makt. Derfor må man finne ut hvilke forutsetninger kunnskapen egentlig bygger på. Disse forutsetningene ligger ikke i dagen; det dreier seg ofte om noe som forskerne selv ikke er seg bevisst eller som de kanskje ønsker å holde skjult. Mudimbe vil vise at disse problemstillingene er særlig aktuelle når det gjelder den kunnskap man har dannet seg om Afrika.

Ideer om Afrika

I The Idea of Africa (1994, «Ideen om Afrika») vil Mudimbe forklare nærmere hvordan bildet man har av Afrika, er blitt preget av europeiske måter å tenke på. Mudimbe har også skrevet flere fagbøker om religion. Her har han blant annet villet vise hvordan fremstillingen av afrikanske religioner er blitt farget av kristne forestillinger. I Nations, Identities Cultures analyserer han begrepet nasjon, som han også mener er en konstruksjon skapt av europeere og for deres formål. Mudimbe er opptatt av hvordan grenser mellom land oppstår, og han sammenligner hvordan landegrenser mellom ulike nasjoner er blitt trukket gjennom tidene. Derfor har han for eksempel studert utviklingen av grensen mellom Danmark og Sverige og sammenliknet dette med grensene mellom ulike land i Afrika.

Romaner og lyrikk

Mudimbe har også vært aktiv som skjønnlitterær forfatter. Romanene og lyrikken hans er skrevet på fransk. Han debuterte i 1971 med diktsamlingen Déchirures («Rifter») og fikk sitt gjennombrudd som romanforfatter to år senere med Entre les eaux («Mellom tidevannene») Hovedpersonen i denne boken er en afrikansk prest som blir revolusjonær, men den kristne troen forblir likevel viktig for ham. Le bel immonde (1976, «Det som er vakkert, men urent») er en fortelling om et kjærlighetsforhold mellom to mennesker med svært forskjellig sosial bakgrunn. Hovedpersonen i L'Écart (1979, «Avstanden» er en kongolesisk etnolog som er blitt så preget av europeisk tenkemåte at han ikke lenger makter å forstå sin egen etniske bakgrunn.

Tittelen på Mudimbes siste roman, Shaba deux (1988, «Shaba to») viser til en provins i Kongo. Hovedpersonen i den er en ung kvinne som lever i et kongolesisk kloster. Hun er den eneste beboeren som selv er fra Kongo, og boken forteller om hennes opplevelser og reaksjoner under borgerkrigen i 1978. Også denne boken viser at Mudimbes forhold til kristendommen er komplisert. For ham er den kristne religion på den ene siden en forestillingsverden som europeerne har brukt for å få makt over Afrika. På den andre siden rommer kristendommen et budskap om frigjøring og solidaritet som nettopp Afrika trenger.

En tenker for Afrika

Flere av hovedideene i Mudimbes forfatterskap gjenfinner man også hos andre forfattere, og enda hos forfattere som skrev før ham. Men Mudimbe er viktig fordi han har utviklet en helhetlig oppfatning av forholdet mellom den del av verden som skapte koloniene og den del av verden som er blitt kolonisert. Dette forholdet analyserer han ved hjelp av noen av samtidens mest avanserte intellektuelle redskaper. Tankene hans har hatt stor overføringsverdi og de er blitt brukt innenfor en rekke fagområder. Det har vært naturlig for ham å samarbeide med forskere fra ulike fagfelter. Særlig i tiden etter årtusenskiftet har han stadig deltatt i, og ofte ledet, slike samarbeidsprosjekter.

Mudimbe nyter stor anseelse både i Afrika og i Europa. Men enkelte har hevdet om ham at han av og til generaliserer for mye. De mener at teoriene hans nok er fruktbare, men også andre perspektiver enn hans må trekkes inn når man drøfter problemer i dagens Afrika.

Det er utgitt en rekke avhandlinger om Mudimbes forfatterskap, både på engelsk og på fransk. Festskriftet han fikk da han fylte sytti år har en tittel som oppsummerer det mange mener er det viktigste ved hans innsats: Pour une nouvelle ordre de la connaissance (2011, «Mot en ny orden for erkjennelsen»). Gjennom hele sitt arbeid har han kjempet for at Afrika må bli forstått på en annen måte enn det han mener er tilfelle i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg