Harbin

Byen er et viktig transportknutepunkt og industrisenter i Nordøst-Kina. Den har jernbaneforbindelse med den transsibirske jernbane over Manzhouli, med Vladivostok ved stillehavskysten, med den nordkoreanske stambane og med Shenyang og Dalian. Om sommeren brukes Songhuaelven til elvetrafikk mellom Harbin og Jiamusi. Internasjonal lufthavn.

Verkstedindustrien er den viktigste industrigren med produksjon av blant annet maskinverktøy, gruveutstyr, landbruksmaskiner, jernbanemateriell, turbiner og generatorer. Øvrig industri omfatter oljeraffineri, tekstilindustri, korn- og oljemøller, sukkerfabrikker, sagbruk og papirfabrikker. Byen er sete for teknisk høyskole og flere andre høyere utdanningsinstitusjoner. Den har hatt et sterkt russisk befolkningsinnslag og til dels også et russisk preg.

Harbin ble grunnlagt av russerne i 1897 som krysningspunkt mellom den transsibirske og den sør-mandsjuriske jernbane, og var en viktig forsyningsbase under den russisk-japanske krig i 1905. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble Harbin et fristed for russiske flyktninger, og skal i en periode ha vært den største «russiske» by utenfor Sovjetunionen, med ca. 500 000 flyktninger. I årene 1932–1945 (Mandsjukuo-tiden) var byen under japansk okkupasjon og het Pinkiang. Sovjetiske styrker holdt byen okkupert i 1945–1946. I 1946 kom den under de kinesiske kommunistenes kontroll, og ble i 1949 hovedstad i provinsen Songjiang (fra 1954 Heilongjiang).

• Kinas historie

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030