I hele sitt offentlige liv arbeidet Kilde for Østerdalens utvikling, og det var særlig hjembygda Rena han hadde i tankene. Han sørget for at tettstedet fikk sin reguleringsplan tidligere enn mange byer, og Rena Kartonfabrik ville ikke ha blitt etablert uten hans initiativ og økonomiske bidrag. Han fikk presset gjennom utbygging av Osfallet kraftverk, slik at bygda fikk elektrisitet og tilstrekkelig kraft til å etablere industrivirksomhet, først Rena Træsliperi (1913) og deretter Kartonfabrikken. En av Kildes grunnideer var at Østerdalens råstoffer og rikdommer skulle utnyttes og foredles i dalen og ikke ved fabrikker ute ved kysten. Han arbeidet aktivt for utvikling av skolevesenet og stilte spørsmålet om hvorfor man skulle ha et dårligere skoletilbud for ungdom på landsbygda enn i byene. Et resultat av hans arbeid var at Rena fikk en stor moderne folke- og middelskole i 1905 (bygningen er nå en del av anlegget til Høgskolen Innlandet).
Tollef Kilde så også betydningen av å utvikle kommunikasjonene. Han har fått æren for at tettstedet Rena fikk to store broer over elvene Glomma og Rena (1890) – broer som på den tid var de største i sitt slag i Norge. Hans langvarige kamp for at det skulle bygges en jernbane til Trysil via Rena gjorde ham både kjent og omstridt. Han fikk i stand befaringer til Rena og Trysil med statsråder, stortingsmenn og andre ledende personer, og han argumenterte sterkt for at Trysilbanen skulle gå om Rena og ikke om Elverum.
Hans store hjertesak ble imidlertid forslaget om å kanalisere Glomma og deler av Rena slik at elven skulle bli farbar med båt helt fra kysten og opp til Storsjøen nord for Rena. Østerdalen med sine enorme skogvidder, rike bergarter og store kraftressurser kunne først få sin fulle utnyttelse dersom produktene kunne bringes til markedet med konkurransedyktige priser, mente Kilde. Gjennom en slik kanalisering ville «Østerdalene bli fremtidens Kanada i Norge», noe som også fremgikk av en illustrasjon han lot trykke på konvoluttene til sitt personlige brevpapir.
Verken Trysilbanen eller kanalisering av Glomma ble realisert, i motsetning til mange av hans andre prosjekter. Kilde lå på mange måter langt foran sin tid med flere av sine ideer. Han mente blant annet at man burde overføre deler av Glommas vannføring via Jutulhogget i Rendalen til Renavassdraget for å kunne øke kraftmengden. I hans egen samtid ble forslaget til dels latterliggjort, men det ble gjennomført i 1970-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.