Den blodige søndagen

En bevæpnet britisk soldat tar tak i en demonstrant under masseskytingen 30. januar 1972, senere kjent som blodige søndag. 14 mennesker ble drept.
Av /NTB Scanpix.
Bygninger i brann i Bogside-distriktet i Derry 1. februar 1972, to dager etter masseskytingen.
Av /NTB Scanpix.

Den blodige søndagen er betegnelsen på masseskytingen som foregikk i Derry (Londonderry) i Nord-Irland, 30. januar 1972. Britiske soldater åpnet ild mot en borgerrettsmarsj og skjøt mot 26 sivile som ikke var bevæpnet. Demonstrantene ble skutt på av britiske skarpskyttere som lå på hustakene rundt i Bogside-området i Derry (Londonderry). Mange ble skutt mens de flyktet eller prøvde å hjelpe andre. Protestmarsjen ble organisert av den nordirske borgerrettsbevegelsen (Northern Ireland Civil Rights Association – NICRA). Det var en fredelig protestmarsj, og alle som ble beskutt var katolikker og nasjonalister.

Faktaboks

også kjent som:

Bogside-massakeren

engelsk Bloody Sunday

irsk Domhnach na Fola

De sivile protesterte mot britiske myndigheters innføring av internering (internment) som ble innført av Stormont-regjeringen i Nord-Irland i august 1971. Denne loven ble innført av britiske og nordirske myndigheter for å kunne arrestere og fengsle mistenkte uten lov og dom i den borgerkrigslignende tilstanden Nord-Irland befant seg i mellom 1968 og 1998 («The troubles»). I de fire årene interneringsloven varte, ble 342 personer arrestert og fengslet uten lov og dom, mistenkt for å stå å i ledtog med Den irske republikanske hær (IRA). IRA kjempet mot den britiske stat for en gjenforening mellom republikken Irland og britiske Nord-Irland.

14 mennesker (13 umiddelbart og 1 senere) ble drept og 16 såret denne januar-søndagen i 1972. Episoden omtales som en av de verste i uroen i Nord-Irland mellom 1968 og 1998, og økte motstanden mot britisk tilstedeværelse i provinsen. Den blodige søndagen førte også til at nordirske selvstyremyndigheter på Stormont ble avskaffet, og den britiske regjeringen besluttet å styre provinsen direkte fra London.

Den blodige søndagen førte til voldsomme uroligheter, og denne hendelsen mer enn noe annet, forverret det spente forholdet mellom de britiske soldatene og den katolske befolkningen i Nord-Irland.

Etterforskning

Fra 1969 til 1998 var Nord-Irland preget av den uforsonlige konflikten mellom folkegruppene i provinsen. I Derry marsjerer folk hvert år til minne om de 13 demonstrantene som ble skutt og drept av britiske soldater i 1972, i det som er kjent som Blodige søndag. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

To uavhengige undersøkelser har vært foretatt av britiske regjeringer etter den blodige søndagen. Den ene rett i etterkant av hendelsen – The Widgery Tribunal – frifant de britiske soldatene for skyld. Det medførte store protester i Nord-Irland, spesielt blant de katolske nasjonalistene. Den andre undersøkelsen – The Saville Inquiry – fant sted mellom 1998 og 2010. Den konkluderte i 2010 med det motsatte – at skyting både var «uforsvarlig» og «uberettiget». Den la all skyld på de britiske soldatene. Undersøkelsen fikk daværende statsminister i Storbritannia David Cameron til å gi en uforbeholden unnskyldning på vegne av den britiske stat til de impliserte ofrene.

Undersøkelsen igangsatte en offentlig mord-etterforskning, men det ble funnet for lite bevis for siktelse av mer enn en soldat. Han er omtalt som Soldat F. Fortsatt er ingen dømt for masseskytingen i 1972.

Det irske rockebandet U2 skrev «Sunday Bloody Sunday» til minne om hendelsen og de omkomne. Denne ble utgitt i 1983.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg