Svalbardmiljøloven (Lov om miljøvern på Svalbard) ble vedtatt 15. juni 2001. Svalbardmiljøloven erstattet forskjellige forskrifter som utgjorde miljøforvaltningen av øygruppen. Bakgrunnen for loven var behovet for en oversiktlig, koordinert og samlet regulering, samt behovet for å styrke det miljørettslige vernet av Svalbard

Svalbardmiljøloven har anvendelse på Svalbards landområder med sjøområdene ut til territorialgrensen på 12 nautiske mil. Norge har, etter Svalbardtraktaten av 1920 artikkel en, full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard.

Svalbardmiljøloven har sin forankring i artikkel to i Svalbardtraktaten. Det følger av denne bestemmelsen at det «tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til sikre bevarelsen og – om nødvendig – gjenoprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann.»

Det følger av Svalbardmiljølovens § 1 at loven har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner. Det er likevel fastslått av formålsbestemmelsen at loven innenfor denne rammen gir rom for miljøforsvarlig bosetning, forskning og næringsdrift. Det er naturlig å forstå denne presiseringen slik at loven også gir rom for Norges overordnende mål for Svalbardpolitikken om håndhevelse av suvereniteten og opprettholdelse av norske samfunn på Svalbard. 

Svalbardmiljøloven fastslår i kapittel 2 en aktsomhetsplikt for enhver som oppholder seg og driver virksomhet på Svalbard. Videre inneholder loven prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøvelsen på Svalbard. Både føre var-prinsippet, prinsippet om samlet belastning, miljøpåvirkeren skal betale samt prinsippet om å anvende miljømessig teknikk og innsatsfaktor skal etter loven gjelde som retningslinjer. Disse prinsippene innebærer ikke plikter for borgerne, men får betydning når myndighetene treffer avgjørelser etter loven, ved at de må trekkes inn i deres skjønnsutøvelse.  

Svalbardmiljøloven fastslår at det skal være verneområder på Svalbard og loven inneholder bestemmelser om saksbehandling og ulike kategorier av verneområder. Loven fastslår også et generelt fredningsprinsipp for all flora og fauna på land og i sjøen, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Klima og miljødepartementet har i forskrift av 24. juni 2002 gitt tillatelser innenfor lovens rammer til en kontrollert og begrenset høsting av fauna. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.