Planteliv på Svalbard

Fjellsmelle er en av de vanligste frøplantene på Svalbard.

Plantelivet på Svalbard bærer naturlig nok preg av de arktiske forholdene, men kan likevel enkelte steder være forbausende rikt.

Artsmangfold

I alt er det funnet drøyt 160 karplanter på Svalbard, foruten cirka 380 mosearter og 600 lavarter og en del sopp.

Særlig rikt er vekstlivet rundt de sentrale fjordene på vestkysten av Spitsbergen, spesielt Isfjorden og Van Mijenfjorden.

Undersøkelser de siste somrene opp til 2019 har påvist at Ringhorndalen på østsiden av Wijdefjorden er et område av spesiell botanisk verdi med 124 påviste karplanter inkludert en del som på Svalbard bare finnes nettopp her. Topografien gjør at dalen er relativt varm og fuktig i forhold til ellers på Svalbard. Varmekjæreplanter som sauesvingel, fjelltettegress og svalbardsaltgras er blant artene som vokser her. Det kan også nevnes at tre sommerfuglarter er påvist i dalen, en av dem (plutella polaris) var sist sett i 1873. Arktisk steppevegetasjon innerst i Wijdefjorden finnes heller ikke andre steder på Svalbard.

Trær og busker

Trær i vanlig forstand finnes ikke. Dvergbjørka, som her er en liten, nærmest krypende busk, er funnet noen få steder ved det indre av Isfjorden.

Polarvier er vanlig, også den som en lavtvoksende, krypende busk.

Frøplanter

Plantene er tilpasset en meget kort vekstsesong. Kort tid etter at solen har begynt å få makt og har tint opp det øverste jordlaget, spirer de første frøplantene frem. Blant de vanligste kan nevnes polararve, Cerastium regelii, fjellsmelle, polarsoleie, svalbardvalmue, rødsildre, skjørbuksurt og reinrose.

Permafrost

Bare det øverste laget, ned til en dybde av 0,5–2 meter, tiner i løpet av sommeren. Dypere ned finner vi evig tele, permafrost, til omkring 300 meters dyp i innlandet, mindre nær kysten.

I flatlendte områder vil vannet ha vanskelig for å renne unna, og vi får store strekninger med fuktig, mosebevokst tundramark.

Sollys

Fordi solen er oppe døgnet rundt i vekstsesongen, er lys ingen mangelvare.

Absorpsjon av solstråling gjør også at plantedekket og bakken under kan bli betydelig varmere enn luften, noe som selvsagt er spesielt fordelaktig i strøk med så lave lufttemperaturer.

Fuglefjellenes betydning

Under fuglefjellene, hvor jordsmonnet mottar en naturlig gjødsling, kan vegetasjonen etter arktiske forhold være nærmest overdådig.

Plantedekkets vakre, kraftige fargenyanser lyser opp i landskapet, og et fuglefjell kan derfor vanligvis lett oppdages på lang avstand.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg