Susan Brownell Anthony

Anthony ble født inn i en kvekerfamilie i Adams, Massachusetts. Faren eide et bomullsspinneri og foreldrene fikk åtte barn, hvorav seks nådde voksen alder. Hjemmet var liberalt og foreldrene sosialt engasjerte. Allerede som ung ble Anthony opptatt av kampen mot slaveriet, og som 17-åring organiserte hun en underskriftskampanje mot slaveri. Hun gikk på kvekerskole og fikk sin første jobb som lærer da hun var 19 år gammel.

I 1845 bosatte familien seg på en gård utenfor Rochester, New York. Gården fungerte som et møtested for kjente abolisjonister, som blant andre den tidligere slaven Frederick Douglass. Anthony knyttet mange kontakter og ble etter hvert også engasjert i avholdsbevegelsen.

I 1851 møtte hun Elizabeth Cady Stanton, noe som ble begynnelsen på et livslangt vennskap og samarbeid om sosiale reformer. Året etter grunnla de The Women’s New York State Temperance Society (New York’s avholdsforbund for kvinner). Ti år senere, i 1863, grunnla de The Women's Loyal National League, som gjennomførte den største underskriftskampanjen til da i USAs historie til støtte for avskaffelse av slaveriet, med nesten 400 000 underskrifter.

Da Anthony ble nektet å snakke på en avholdskonferanse på grunn av sitt kjønn, bestemte hun seg for å flytte fokuset til kampen for kvinners rettigheter og stemmerettsarbeid. Hun innså at ingen kom til å ta kvinners politiske engasjement på alvor med mindre de fikk stemmerett: «Det vil aldri bli full likestilling før kvinner selv er med på å lage lover og velge lovgiverne», skrev hun.

Etter at den amerikanske borgerkrigen tok slutt, startet hun og Stanton The American Equal Rights Association (AERA) i 1866, som jobbet for likestilling for kvinner og afroamerikanere. I 1868 ga de ut den New York-baserte avisen The Revolution, som agiterte for kvinners rettigheter. Enda større innflytelse fikk de da de dannet stemmerettsforeningen National Woman Suffrage Association (NWSA) i 1869, med sete i New York. Anthony ble organisasjonens leder mellom 1892 og 1900, etter at Stanton trakk seg tilbake.

Antony var en dyktig taler som stadig var på reisefot og holdt foredrag om kvinners likestilling og stemmerett, og drev lobbyvirksomhet overfor myndigheter. Ved presidentvalget i 1872 stemte hun ulovlig, og ble arrestert og dømt av en mannlig jury til å betale en bot. Hun nektet imidlertid å betale boten, og saken ble henlagt.

Gjennom hele livet måtte Anthony tåle mye hån og kritikk, men var utrettelig i sitt arbeid og ga aldri opp kampen for kvinners stemmerett. Sammen med Elizabeth Cady Stanton og Matilda Joslyn Gage skrev hun History of Women's Suffrage (1881–1886), et seksbindverk om den kvinnelige stemmerettsbevegelsen, primært i USA.

Først i 1919, fjorten år etter Anthonys død, vedtok Kongressen det 19. grunnlovstillegget som sikret kvinner stemmerett, og året etter fikk kvinner stemme i USA.

Anthony ble den amerikanske stemmerettsbevegelsens ansikt utad, og i 1979 var hun den første kvinnen i USA som ble avbildet på en dollarmynt.

• kvinners kamp for stemmerett internasjonalt
• feminisme
• kvinnebevegelsens historie