Spiterstulen

Steinar Sulheim døde bare 41 år gammel, og hans enke solgte rundt 1860 gården nede i Bøverdalen og setra Spiterstulen til Rolv Larsen, som tok navn etter gården som skikken var. Det var nok først i hans tid at den egentlige turisthyttedriften ble startet på Spiterstulen. Tidligere var det såpass få gjester som stakk innom at det nesten brøt med god skikk å ta betaling for oppholdet. Rolf Sulheim bygget ut setra videre etter som behovet økte. Hans svigersønn, Eiliv Halvorsen Ofigsbø, overtok i 1896 og bidro også mye til å utvikle Spiterstulen som turisthytte. I 1916 overlot han så stafettpinnen til sin sønn Lars Eilivsson Sulheim, som drev til Charlotte og Eiliv Sulheim overtok i 1951. Det var en gradvis overtagelse fra Charlotte og Eiliv da Bente Sulheim og Svein Ovesen tok over, de drev til 2016. Fra 2017 til 2020 var Bjørn Andreas Sulheim Ovesen og hans kone Bodil Ovesen vertskap på Spiterstulen. Hytta eies fremdeles av familien Sulheim, men driftes av innleide folk.

I 1978 ble Spiterstulen herjet av en omfattende brann, og deler av anlegget måtte bygges opp på nytt. Senere er hytta modernisert og utvidet flere ganger og holder posisjonen som en av Jotunheimens viktigste turisthytter.

I 1934 begynte man å arrangere skirenn fra Galdhøpiggen og ned til Spiterstulen. Det tok tre timer å gå opp og under tre minutter å kjøre ned igjen. I mange år har også førere fra Spiterstulen tatt med turister i Svellnosbreen, eller Eventyrisen som den også kalles. Det har vakt interessen for brevandring hos mange.

I 1963 ble Varden fjellskole startet på turisthytta. Leirskolen har blitt svært populær og har bidratt til at flere tusen skoleelever har fått sitt første møte med høyfjellet.