Spiterstulen

Spiterstulen 2018
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Spiterstulen er en privat betjent turisthytte i Jotunheimen, om lag ti kilometer sørøst for Galdhøpiggen, midt i Visdalen ved en av de gamle ferdselsveiene mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Den ligger i Lom kommune i Innlandet fylke; 1106 meter over havet.

Faktaboks

Etymologi

av spiter, 'tynn vannstråle', og stul, 'støl, seter'

Spiterstulen er en av Norges eldste og største turisthytter. Den har også en lang historie som leirskole. Det går bilvei til turisthytta, og derfra går det merkede sommerruter til Galdhøpiggen og Glittertind samt til turisthyttene Juvasshytta, Glitterheim, Gjendebu og Leirvassbu.

Navnet kommer av spiter, 'tynn vannstråle', og stul, 'støl, seter'

Historikk

Den første setra med navn Spiterstulen ble bygget ved siden av Styggehøi ved Hellstuguåi rundt 1650. Etter som klimaet utover 1700-tallet gradvis ble kaldere, ble setra flyttet nedover dalen til dagens plassering. Tidlig på 1800-tallet begynte de første turistene å vandre i dette området og spredte ryktet om at setra var en god overnattingsplass. I 1836 satte setras eier, Steinar Sulheim, opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.

I 1836 lå også professor Mathias Baltazar Keilhau, «Jotunheimens oppdager», på Spiterstulen sammen med noen studenter. De gjorde forsøk på bestigning av Galdhøpiggen, men kom bare nesten opp, til den fortoppen som nå heter Keilhaus topp. Første mann på Galdhøpiggen ble isteden Steinar Sulheim selv i 1850 sammen med to lærere nede fra bygda, Arnesen og Flotten. Opp gjennom årene har atskillige tusener fjellvandrere fulgt i sporene etter Steinar Sulheim. Spiterstulen er også et godt utgangspunkt for turer til Glittertind, Norges nest høyeste topp.

Familien Sulheim

Steinar Sulheim døde bare 41 år gammel, og hans enke solgte rundt 1860 gården nede i Bøverdalen og setra Spiterstulen til Rolv Larsen, som tok navn etter gården som skikken var. Det var nok først i hans tid at den egentlige turisthyttedriften ble startet på Spiterstulen. Tidligere var det såpass få gjester som stakk innom at det nesten brøt med god skikk å ta betaling for oppholdet. Rolf Sulheim bygget ut setra videre etter som behovet økte. Hans svigersønn, Eiliv Halvorsen Ofigsbø, overtok i 1896 og bidro også mye til å utvikle Spiterstulen som turisthytte. I 1916 overlot han så stafettpinnen til sin sønn Lars Eilivsson Sulheim, som drev til Charlotte og Eiliv Sulheim overtok i 1951. Det var en gradvis overtagelse fra Charlotte og Eiliv da Bente Sulheim og Svein Ovesen tok over, de drev til 2016. Fra 2017 til 2020 var Bjørn Andreas Sulheim Ovesen og hans kone Bodil Ovesen vertskap på Spiterstulen. Hytta eies fremdeles av familien Sulheim, men driftes av innleide folk.

I 1978 ble Spiterstulen herjet av en omfattende brann, og deler av anlegget måtte bygges opp på nytt. Senere er hytta modernisert og utvidet flere ganger og holder posisjonen som en av Jotunheimens viktigste turisthytter.

Fjellsport

I 1934 begynte man å arrangere skirenn fra Galdhøpiggen og ned til Spiterstulen. Det tok tre timer å gå opp og under tre minutter å kjøre ned igjen. I mange år har også førere fra Spiterstulen tatt med turister i Svellnosbreen, eller Eventyrisen som den også kalles. Det har vakt interessen for brevandring hos mange.

I 1963 ble Varden fjellskole startet på turisthytta. Leirskolen har blitt svært populær og har bidratt til at flere tusen skoleelever har fått sitt første møte med høyfjellet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lauritzen, Per Roger (1997). Hyttene i Jotunheimen : Breheimen og Gausdal Vestfjell. Boksenteret.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg