Leirvassbu

Fjellstua ligger like ved Leirvatnet, og har fått navn etter dette. På grunn av erosjon og avrenning av breslam fra fjellene og breene rundt inneholder vannet mye leire.

I 1873 foreslo Emanuel Mohn for Den Norske Turistforening (DNT) at det skulle bygges en turisthytte ved Leirvatnet som ligger sentralt til mellom Leirdalen, Visdalen, Storutladalen/Gravdalen og Storådalen. Foreningen bevilget 25 spesidaler og Torgeir Sulheim satte opp en enkel steinbu i 1875. Den ble ganske raskt for liten ettersom Jotunheimen ble et populært turmål. I 1887 fikk derfor Amund Elveseter støtte fra DNT til å flytte ett av husene på setra si på Ytterdalssetrene opp til Slethamn, omtrent fem kilometer lenger nede i Leirdalen. Denne hytta ble tatt av et skred i 1904. Amunds sønn Rasmus og kona Magnhild bygde derfor en ny turisthytte ved siden av den første steinbua. Også denne gang med støtte fra DNT, og hytta sto ferdig i 1906.

Allerede i 1909 kunne Leirvassbu holde åpent for turister i påsken, og hytta ble raskt populær som et flott utgangspunkt for toppturer. Om lag 50 topper over 2000 meter kan nås på dagstur fra Leirvassbu. Etter at Rasmus døde drev kona Magnhild Leirvassbu frem til sønnen Åmund Elveseter etter hvert overtok. Under hans ledelse utviklet Leirvassbu seg mye. Han sørget for telefonlinje før andre verdenskrig og en enkel transportvei opp Leirdalen i 1951.

I 1955 startet Årdal og Sunndal Verk kraftutbygging i Gravdalen og dermed ble det god vei og elektrisitet til Leirvassbu. I 1957 ble store deler av dagens fjellstue bygget, men også her har det vært flere ombygninger og senere påbygginger. Leirvassbu fjellstue har 185 sengeplasser og full hotellstandard. Like ved det flotte anlegget ligger fremdeles den første steinhytta fra 1875.

• turisthytte
• Den Norske Turistforening

• Leirvassbus nettsider
• UT.no: Leirvassbu Fjellstue

• Lauritzen, Per Roger (1997). Hyttene i Jotunheimen : Breheimen og Gausdal Vestfjell. Boksenteret.