Sasja Tsjornyj, pseudonym for Aleksandr Mikhajlovitsj Glikberg. Russisk dikter, spesielt kjent for sine satiriske dikt, og dikt for barn.

Aleksandr Glikberg stammer fra en jødisk familie i Odessa. Av fem barn het to Aleksandr, med kallenavnet Sasja, den ene blond, den andre mørk, og slik oppsto pseudonymet Sasja Tsjornyj (“svart”). Familien lot seg døpe for at barna skulle komme inn på gymnasiet, som praktiserte streng kvotering for jødiske barn i tsartidens Russland. Etter noen år med uregelmessig skolegang og brudd med familien, ble Aleksandr adoptert av en fransk-russisk familie i Zjytomyr, tjente to år i militæret og arbeidet en tid som grensevakt. I 1904 flyttet han til St Petersburg og arbeidet dels ved jernbanen og dels som journalist. I 1905 publiserte han noen dikt med tittelen Tsjepukha (Sludder) under pseudonymet Sasja Tsjornyj i tidsskriftet Zritel’ (Tilskuer). Tidsskriftet ble stengt som følge av  Tsjornyjs dikt, som fortsatte å sirkulere i avskrifter, og diktsamlingen Raznye motivy (Forskjellige motiver) ble forbudt av sensuren.

For å unngå arrestasjon dro Tsjornyj til utlandet og bodde og studerte i Heidelberg i årene 1906–1908, før han returnerte til Russland og begynte å skrive for tidsskriftet Satirikon. Hans satiriske dikt ble meget populære og etter hvert utgitt i flere egne diktsamlinger. Han ga også ut diktsamlinger for barn, blant annet Tuk-tuk (Bank-bank, 1913) og Zjivaja azbuka (Levende alfabet, 1914). Han brøt med Satirikon i 1911 og begynte å skrive for Sovremennik (Samtiden).

Under første verdenskrig arbeidet Sasja Tsjornyj på et feltsykehus før han emigrerte til Viljnus etter revolusjonen og i 1920 til Tyskland. I Tyskland arbeidet han for emigranttidsskriftet Zjar-ptitsa (Ildfuglen) i Berlin. I 1923 flyttet han til Italia, før han i 1923 slo seg ned i Paris og arbeidet for emigrantavisen Den russiske avisen. I 1929 flyttet han til Provence, der hjemmet hans fungerte som et slags kultursenter for russiske kunstnere og forfattere i eksil. Tsjornyj publiserte flere bøker i emigrasjon, også prosa-samlinger som Neserjoznye rasskazy (Humoristiske fortellinger, 1928) og Soldatskie skazki (Soldateventyr, publisert posthumt 1933).

Tsjornyj bruker humor og satire som våpen i sine bestrebelser på å blottlegge menneskets og samfunnets mindre edle sider.

Dmitrij Sjostakovitsj har tonesatt dikt av Tsjornyj i sine Satirer (Bilder fra fortiden), op. 109 (1960). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.