Rolandskvadet, gammelfransk heltedikt fra 1100-tallet. Det historiske grunnlag er en trefning i Roncesvallespasset i Pyreneene i 778; se Roland. Ved sin psykologisk knappe, men virkningsfulle skildring av føydale typer og idealer, og ikke minst ved sin nasjonale og middelalderkristne patos, inntar Rolandssangen en sentral plass i gammelfransk litteratur.

Diktet er bevart i flere nedskrifter; den eldste finnes i det såkalte oxfordmanuskriptet fra ca. 1075. Oxfordvarianten består av 4000 verselinjer. Hver verselinje består av ti stavelser, versene bindes sammen til strofer (laisses) ved assonans. I det avsluttende verset navngis 'Turoldus' som sangens dikter; hvem dette kan ha vært er ikke kjent.

Diktet ble oversatt til mange språk og fikk større utbredelse enn noe annet episk verk fra middelalderen. Italienske versjoner gav inspirasjon til diktere som Pulci, Boiardo og Ariosto. En stor del finnes i prosaoversettelse i den norrøne Karlamagnus' saga. Rolandssangen finnes i norsk oversettelse ved J. A. Dale (1934) og Helge Nordahl (1985).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.