Chanson de geste er en diktart som oppstod i Frankrike på slutten av 1000-tallet og derfra bredte seg til det øvrige Vest-Europa. Det er fortellinger om kamp, særlig mot sarasenerne, ofte også om kjærlighet. De er skrevet i tistavelsesvers og inndelt i såkalte laisses, strofer av ulik lengde. Sangene ble framført av profesjonelle jongleurs ('gjøglere') til et enkelt musikkakkompagnement.

Den største og mest utbredte gruppen av chansons henter stoff fra mytiske fortellinger om frankerkongen Karl den store og hans riddere. Kjente chansons de geste er Rolandssangen, Ludvigs kroning, sangene om Renaud de Montauban, Gormond et Isembard, Raoul de Cambrai, Guillaume d'Orange. Sangene forener en eldre heltedyrkelse med en kristen moral, og er således et vitnesbyrd om det fremvoksende ridderideal i tidens høviske litteratur. Chansons de geste utgjør den franskspråklige delen av middelalderens helteepos, og bærer slektskap med Cantar de mio Cid på spansk og Nibelungenlied og norrøne heltedikt på germansk område.

Lenge trodde man at chanson de geste var direkte nedslag av historiske begivenheter. Joseph Bédier viste imidlertid i sitt grunnleggende verk Les Légendes épiques (1908–13) at det dreier seg om frie dikt, oppstått i korstogstiden for å forherlige kampen mot de vantro.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.