Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnmøre

Bunaden kan varieres med ulike farger på livet og kantene på livet. Forklærne varierer også.

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnmøre
Av /Norsk bunadleksikon.

Akvarell av Joachim Frich fra 1845. Vi ser at den rekonstruerte bunaden har sterke likhetstrekk med folkedraktskikken slik den var da Frich malte bildet.

«Sommerdragt i Hjørgenfjord i Søndmøer»
Av .

Artikkelstart

Den rekonstruerte kvinnebunaden fra Sunnmøre er rekonstruert av bunadnemnda på Sunnmøre, og bunaden ble satt i produksjon i 1990.

Joachim Frich lagde en serie folkedraktakvareller fra Sunnmøre midt på 1800-tallet, og det er denne draktskikken som vises i den rekonstruerte kvinnebunaden. Alle plaggene til bunaden er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg fra Sunnmøre. Det er stor variasjonsrikdom i materialer og plaggtyper. Bunaden er rekonstruert i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet.

De gamle plaggene som er kopiert, befinner seg delvis i privat eie og delvis på museum. En regner med at bunaden representerer draktskikken som var i bruk mellom 1820 og 1860. Men enkelte trekk ved snittet i klærne kan føres helt tilbake til 1600-tallet.

Da bunaden ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet, konkluderte de slik:

«Kjeldetilfanget har utgjort eit godt bakgrunnsmateriale for bunaden. Det gjev rom for variasjonar i vyrkje og pryding. Den nye bunaden tek omsyn til dette, og fleire variantar vil truleg koma med etter kvart. Bunaden stettar fullt ut krava ein set om at plagga som er kopiera, skal høyra til same drakttype og vera frå same draktområde. Dei nye draktdelane er i alle delar gode kopiar av dei gamle draktdelane som ligg til grunn for rekonstruksjonen. Det er når det gjeld vyrkje, saum og utføring godt samsvar mellom det gamle tilfanget og den nye bunaden. Bunad- og folkedraktrådet vil gjerne understreke den høge handverkskvaliteten på dei nye plagga så vel som på sølvet. Bunadnemnda for Sunnmøre har gjort eit grundig og godt rekonstruksjonsarbeid.»

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnmøre
/Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Liv

Bunad med rødt liv og stripet forkle
.

Det fins to ulike liv til bunaden: liv og ermeliv. Livet lages i rødt, toskaftvevd vadmel eller grønt, firskaftvevd vadmel. Ermelivet lages i blått klede eller i rødt, mønstervevd ullstoff, med ermer i grønt klede. Dersom det ble brukt samme farge og materiale i liv og ermer, ble plagget tradisjonelt kalt trøye.

Felles for alle er at halsen er firskåren foran, og kantet med silkeband i mange farger. Alle livene går ned i stakken, og har hemper i nederkanten som stakken hektes på. De hektes sammen foran med skjulte messinghekter.

Stakk

Det er kopiert to stakker til bunaden. Begge er foldelagt og har et glatt stykke foran. Den ene varianten er i mørkeblått eller svart, toskaftvevd ullstoff med skoning i stripet halvull. Den andre lages i svart ulldamask, og har skoning av mønstret bomullsstoff. Damaskstakken har et stykke brun lasting felt inn under forkleet foran, noe som ble gjort for å spare på de dyre stakkestoffene.

Skjorte

Til ermeløst liv brukes ei skjorte i hvit halvlin, brodert med lintråd. Broderiet er i tellesøm på ermelinningene og i frisøm på skuldrene. Skjorta har ståkrage med knapphull til halsknappen.

Til ermelivet brukes ei halvskjorte i bomull. Ved halssplitten er initialene til eieren brodert med rødt garn. Halvskjorta har bare krage og bringestykke som synes i halsåpningen på ermelivet. I ståkragen er det knapphull til halsknappen.

Forkle

Det er lagd to ulike typer forklær til bunaden. Det ene er et trykt bomullsforkle i ubleiket bomull med brunt mønster. Det andre er i halvullsverken med vertikale striper i flere farger.

Lomme

Lomma er en kopi av en lomme som befinner seg på Sunnmøre museum. Den har brodert forstykke med en innfelling av tyll.

Trøye

Detalj av trøya sett bakfra
/Norsk bunadleksikon.

Trøya er ei såkalt lasketrøye med lange skjøter. Den brukes utenpå livet, men er ikke å regne som et ytterplagg.

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnmøre
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøya kalles kiletrøye etter snittet i ryggen, og lages i svart vadmel. Tradisjonelt var trøya i bruk både innendørs og utendørs, men mange velger å bruke den som et ytterplagg til dagens bunader. Den har firkantet skjæring foran, kantet med silkeband. Foran lukkes trøya med skjulte messinghekter. Trøya rekker ned over hoftene, og bak går ryggsømmene ut i folder fra livet og ned. I skjøtene er trøya skonert med mønstret bomullstøy.

Hodeplagg

Hodeplagget er av mønstret, trykt bomull for ugifte.

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnmøre
Av /Norsk bunadleksikon.

Hodeplagg for gifte kvinner er tobladslue av svart fløyel, med silketørkle knyttet rundt.

Hodeplagg
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er to ulike hodeplagg til bunaden: jentelue og konelue. Begge er såkalte tobladsluer, som lokalt kalles høgehuve eller høgeluve. Jentelua er i bomull med småmønstret trykk, og en smal hvit blonde påsydd langs framkanten.

Konelua fins i to utgaver, begge er svarte, men den ene er i klede og den andre i fløyel. Under lua festes et stykke hvitt linstoff eller bomullsstoff som stikker fram under luekanten. Dette pannelinet kan ha kniplet blonde langs framkanten. Fløyelslua er kantet med svarte silkeband. Rundt lua legges et sammenbrettet silketørkle glatt over panna, krysses i nakken og festes foran. Endene stikkes under tørkleet.

Understakk og strømper

Understakken er i rødt bomullsstoff med håndtrykt mønster. Det brukes svarte eller røde strømper til bunaden.

Tørkle

Til bunaden brukes silketørklær i halsen. Det brukes blant annet en type med lange, påsydde frynser. Denne typen kom ikke i bruk før etter 1850, og er derfor bare representativ for den siste perioden klærne var i daglig bruk. Eldre typer tørklær er faldet eller har frynser av sjølve stoffet. Store bomullstørklær var også i bruk til denne typen klær tradisjonelt.

Silketørkle brukes til både kvinne- og mannsbunaden
.

Metall

Halsknapp, laget av Eli Åsen
.

Tradisjonelt er det brukt lite sølv på Sunnmøre. Det er derfor lansert en enkel halsknapp med heng, og ei ringsølje til bunaden. Knappen festes i knapphullene i skjorta, sølja festes i halstørkleet. Sølvet er tilnærmet kopier av gammelt sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg