Rekonstruert Sunnmørsbunad (kvinne)

Det fins to ulike liv til bunaden: liv og ermeliv. Livet lages i rødt, toskaftvevd vadmel eller grønt, firskaftvevd vadmel. Ermelivet lages i blått klede eller i rødt, mønstervevd ullstoff, med ermer i grønt klede. Dersom det ble brukt samme farge og materiale i liv og ermer, ble plagget tradisjonelt kalt trøye.

Felles for alle er at halsen er firskåren foran, og kantet med silkeband i mange farger. Alle livene går ned i stakken, og har hemper i nederkanten som stakken hektes på. De hektes sammen foran med skjulte messinghekter.

Det er kopiert to stakker til bunaden. Begge er foldelagt og har et glatt stykke foran. Den ene varianten er i mørkeblått eller svart, toskaftvevd ullstoff med skoning i stripet halvull. Den andre lages i svart ulldamask, og har skoning av mønstret bomullsstoff. Damaskstakken har et stykke brun lasting felt inn under forkleet foran, noe som ble gjort for å spare på de dyre stakkestoffene.

Til ermeløst liv brukes ei skjorte i hvit halvlin, brodert med lintråd. Broderiet er i tellesøm på ermelinningene og i frisøm på skuldrene. Skjorta har ståkrage med knapphull til halsknappen.

Til ermelivet brukes ei halvskjorte i bomull. Ved halssplitten er initialene til eieren brodert med rødt garn. Halvskjorta har bare krage og bringestykke som synes i halsåpningen på ermelivet. I ståkragen er det knapphull til halsknappen.

Det er lagd to ulike typer forklær til bunaden. Det ene er et trykt bomullsforkle i ubleiket bomull med brunt mønster. Det andre er i halvullsverken med vertikale striper i flere farger.

Lomma er en kopi av en lomme som befinner seg på Sunnmøre museum. Den har brodert forstykke med en innfelling av tyll.

Trøya kalles kiletrøye etter snittet i ryggen, og lages i svart vadmel. Tradisjonelt var trøya i bruk både innendørs og utendørs, men mange velger å bruke den som et ytterplagg til dagens bunader. Den har firkantet skjæring foran, kantet med silkeband. Foran lukkes trøya med skjulte messinghekter. Trøya rekker ned over hoftene, og bak går ryggsømmene ut i folder fra livet og ned. I skjøtene er trøya skonert med mønstret bomullstøy.

Det er to ulike hodeplagg til bunaden: jentelue og konelue. Begge er såkalte tobladsluer, som lokalt kalles høgehuve eller høgeluve. Jentelua er i bomull med småmønstret trykk, og en smal hvit blonde påsydd langs framkanten.

Konelua fins i to utgaver, begge er svarte, men den ene er i klede og den andre i fløyel. Under lua festes et stykke hvitt linstoff eller bomullsstoff som stikker fram under luekanten. Dette pannelinet kan ha kniplet blonde langs framkanten. Fløyelslua er kantet med svarte silkeband. Rundt lua legges et sammenbrettet silketørkle glatt over panna, krysses i nakken og festes foran. Endene stikkes under tørkleet.

Understakken er i rødt bomullsstoff med håndtrykt mønster. Det brukes svarte eller røde strømper til bunaden.

Til bunaden brukes silketørklær i halsen. Det brukes blant annet en type med lange, påsydde frynser. Denne typen kom ikke i bruk før etter 1850, og er derfor bare representativ for den siste perioden klærne var i daglig bruk. Eldre typer tørklær er faldet eller har frynser av sjølve stoffet. Store bomullstørklær var også i bruk til denne typen klær tradisjonelt.

Tradisjonelt er det brukt lite sølv på Sunnmøre. Det er derfor lansert en enkel halsknapp med heng, og ei ringsølje til bunaden. Knappen festes i knapphullene i skjorta, sølja festes i halstørkleet. Sølvet er tilnærmet kopier av gammelt sølv.