Ragna Prag Magelssen

Ragna Prag Magelssen ble født på Løten i Hedmark i 1879. Hun tok middelskole og gikk på Oslo Handelsgymnas, og arbeidet i bank på Hamar. I 1917 giftet hun seg. Etter noen år ble hun selvstendig næringsdrivende med egen antikvitetsbutikk.

Prag Magelssen ble tidlig interessert i politikk og kvinnesak. Før hun meldte seg inn i NS, var hun aktiv i Høyres Kvinneforbund og lokalrådsleder i Norske Kvinners Nasjonalråd. Fra 1928 til 1938 var hun dessuten leder for dyrebeskyttelsen i Hamar og varamedlem i styret for Norges Dyrebeskyttelsesforbund.

Prag Magelssen meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933. I den nasjonalsosialistiske bevegelsen hadde hun følgende verv og stillinger:

• 1935 til november 1940: Landspropagandaleder i Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon. Fylkesleder for NSKs kvinneorganisasjon i Hedmark. Medlem i NS’ hovedstyre og råd.
• Desember 1940 til juli 1942: Konsulent i kvinnespørsmål i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, hvor Gulbrand Lunde var kommissarisk statsråd.
• Juli 1942 til den tyske kapitulasjonen: Landsleder i Kultur- og opplæringsavdelingen i NSK.

Som landsleder i Kultur- og opplæringsavdelingen var det Prag Magelssens oppgave å lære opp norske kvinner i nasjonalsosialistisk ideologi og i norsk historie, kultur og kunst. Målet for NSK var å rekruttere «rasebevisste, offervillige og fedrelandskjærlige kvinner» (Olga Bjoner i Fritt Folk 17.5.1944). Hun holdt kurs for tillitskvinner landet rundt, skrev artikler i Fritt Folk og Heim og Ætt og redigerte og skrev i artikkelsamlingen Også vi når det blir krevet … (1942).

Prag Magelssen delte fullt ut NSK’ kvinnesyn. Ifølge dette skulle norske kvinner være sterke og selvstendige og delta fullt ut i hjem og samfunnsliv. Samtidig var morsrollen kvinnens «helligste kall».

I landssvikssaken mot Ragna Prag Magelssen etter andre verdenskrig kom det fram at hun hadde utarbeidet retningslinjer for Nasjonal Samlings kontroll over de upolitiske kvinneorganisasjonene. Hennes forslag var i første omgang å få to NS-kvinner inn i foreningenes styrer. Hvis foreningene senere ikke ville finne seg i å bli styrt av nasjonalsosialistene, måtte de «settes utenfor».

Den 18. juni 1941 ble tillitsvalgte for en rekke ikke-politiske foreninger kalt inn til et møte i Stortinget. Noen organisasjoner ble oppløst på stedet, andre fikk NS-medlemmer inn i styret. I Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) ble Gunvor Haagensen plassert som «kommissarisk» leder. Ragna Prag Magelssen var til stede, gikk gjennom protokoller og annet materiale, og sørget for å beslaglegge organisasjonens midler og materiell. Rett etter gikk NKNs styre av. Lokalrådene oppløste seg selv.

Ragna Prag Magelssen ble dømt til tre år og tre måneders fengsel samt rettighetstap. Varetekt skulle trekkes fra soningen. Grunnlaget for tiltalen var bistand til fienden gjennom vervene i NS og NSK etter 9. april 1940, samt propagandavirksomhet for «nyordningen» under nasjonalsosialistisk styre. I tillegg kom overtakelsen av kvinneorganisasjonene og særlig oppløsningen av NKN med organisasjonens midler og materiell. Under rettssaken ble det også pekt på tilfeller av angiveri.

Prag Magelssen satt i i varetekt på Bredtvet fra mai 1945 til desember 1946, og kunne da reise hjem. I desember 1948 ble hun etter søknad benådet fra resten av straffen fordi hun var 68 år gammel og sykelig.

• Norge under andre verdenskrig

• Brathagen, Kjersti 2004: Ledelsen av NS Kvinneorganisasjon for retten. NSK-ledelsen og det rettslige oppgjøret 1945-49. Hovedoppgave i historie, UiO.
• Gran, Marianne Kerstin 1998: For heim, Ætt og fedreland. Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon 1933-1945. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1998.

• Magelssen, Ragna Prag (red.) 1942: Også vi når det blir krevet… Innlegg fra norske kvinner om den nasjonale, moralske og politiske gjenfødelse i Norges skjebnetime. Blix forlag, Oslo.
• Landssviksak nr. 1936, Ragna Prag Magelsen