Faktaboks

Ragge Strand

Egentlig: Ragnvald Strand

Født
6. juni 1928, Antsirabe, Madagaskar.
Død
13. februar 2008, Oslo, Norge.
Ærlig selvportrett, 1978.
Ærlig selvportrett, 1978.
Av /Benedicte Strands arkiv.

Ragnvald Strand var en norsk reklamefotograf som spesielt er kjent for sine særegne matfotografier. Strand startet sin karriere som pressefotograf, men som skulle bli toneangivende innen norsk reklamefotografi i flere årtier.

Bakgrunn

Ragge Strand var den femte sønnen til Nanni Wormdahl og Ole Strand, begge fra Leksvik i Sør-Trøndelag. De var misjonærer for Det norske misjonsselskap og reiste til Madagaskar hvor Ragge ble født i 1928 på Søsterhjemmet i Antsirabe. Familien bodde i hovedstaden Antananarivo. Seks år gammel kom han til Norge første gang, og ti år gammel ble han plassert på misjonærbarnehjemmet Solbakken i Stavanger mens moren reiste tilbake til faren, som fortsatt misjonerte på Madagaskar.

Strand kom fra en kollektivistisk kultur med fellesskap og gjensidig avhengighet på Madagaskar, til en norsk og individualistisk kultur preget av uavhengighet og autonomi. Oppveksten som tredjekultursbarn ga næring til hans kreativitet og kunstneriske åre. Da han vokste opp, var han ikke interessert i misjonen, men vendte seg mot det kreative fotomiljøet. Broren Eigil fikk jobb som reklamekonsulent og senere reklamedirektør i Helly Hansen. Broren Hans tok svennebrev hos Anders Beer Wilse, kjent for sine dokumentariske bilder fra hele Norge. Ragge ble tydelig inspirert av sine brødre og tok sitt svennebrev som fotograf hos broren Hans på Kongsberg i 1951.

Karriere

Jytte Ibsen
Jytte Ibsen i rollen som Mette Werner i Troll i ord.
Jytte Ibsen
Av /Benedicte Strands arkiv.
Nora Eplemost
Oppdrag for Nora Eplemost. Bildet er tatt analogt og består av to bilder. Ragge fikk spesiallaget flasken og tok bilde av et eple som ble montert inn på den ene flaskedelen.
Nora Eplemost
Av /Benedicte Strands arkiv og Arkivverket/Riksarkivet.
Spigerverk i Nydalen, Oslo.
Arbeid ved smelteovnen i Spigerverk AS i Nydalen i Oslo, 1966.
Spigerverk i Nydalen, Oslo.
Av /Benedicte Strands arkiv og Arkivverket/Riksarkivet..

Etter svenneprøven dro Ragge til sjøs i halvannet år, jobbet seg etter hvert over til USA og Canada hvor han ble tømmerhogger før han kom tilbake, giftet seg med Åse og begynte som B-fotograf og stillfotograf ved ulike filmselskaper med spille- og reklamefilmer. I 1954 begynte han i billedbladet som én av de første fotografene, og var der til 1958.

Ragge var teknisk kompetent og hadde et godt bildesyn. Som pressefotograf var han kjent som en av de aller beste, hvilket kanskje var grunnen til at han senere i yrkeskarrieren elsket å reise med husstellkonsulenter på jakt etter vakre motiver i Norge, der maten kunne plasseres i naturen for å være blikkfang i brosjyrer og annonsekampanjer.

Ragge Strand Per Alfsen AS

Ragge startet sin egen virksomhet i 1958 og den sju år yngre Per Alfsen begynte hos Ragge og tok svennebrev der. De inngikk kompaniskap i 1963 og dermed var firmaet Ragge Strand Per Alfsen AS etablert, et fotostudio som skulle komme til å sette sitt preg på reklamebransjen i Norge i flere tiår. De hadde flere av Norges største annonsører som kunder, så som Forma (Mills), Gilde, Norske Meierier (Tine), Opplysningsutvalget for fisk (Norges sjømatråd) og Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat).

Firmaet Ragge Strand Per Alfsen AS var et av de viktigste i norsk reklamefotografi og dekket de fleste av oppgavene innen bransjen. I tillegg til rene produktopptak omfattet virksomheten også dokumentarfotografering, som industrianlegg over hele landet. Christiania Spikerverk, Elkem, Freia, Jotun og Stabburet var store kunder når nye maskiner, bygg og anlegg skulle vises frem, men matfotografering ble uansett kjernevirksomheten for selskapet.

Da Ragge begynte å fotografere mat på 1950-tallet, var kravet at alt i bildet skulle være skarpt og bildet skulle være så tydelig at betrakteren bare ved å se på bildet, ville forstå hvordan matretten skulle lages. Dette var vanlig fram mot 1990-tallet, da nye generasjoner fotografer med mellomformat eller småbildekamera dyrket uskarpheten som virkemiddel. Det ble rimeligere å fotografere mat, samtidig som interessen for mat økte i samfunnet i takt med velstandsutviklingen. Der oppdragsgiverne tidligere styrte stil og uttrykk, ble det samfunnet rundt som påvirket dem og fotografene.

Bransjen hadde sine beste år fram til børskrakket i 1987 da flere oppdragsgivere plutselig ble mer forsiktige med penger, kampanjene ble mindre og mer målrettet. Selv om gullalderen i reklamebransjen var over, trengte folk mat og oppskrifter, så matfotografering ble redningen for flere enn Ragge Strand Per Alfsen AS. Tilgangen på store matkunder gjorde at Ragge utviklet matstyling som eget fag og han kalte seg selv «matpornograf» med tiden og delte villig sin kunnskap med andre.

Undervisning

Mange kommende fotografer gikk læretiden sin hos Ragge. Han var også timelærer i reklamefotografi på Sogn yrkesskole i Oslo. Ragge ansatte bare unge mennesker som han visste ville forsvinne etter at svennebrevet var tatt, siden dette – etter eget utsagn – bidro til å holde ham selv ung. Ragge mente at åndelig forgubbing var det største spøkelset for en fotograf.

På slutten av karrieren ble Ragge mer forsiktig med å dele hemmelighetene sine. Han opplevde tøffere konkurranse og vernet om det han hadde av spesiell ekspertise som bare han kunne tilføre fotografiet. Dette kom til uttrykk i kokebøkene han laget sammen med mesterkokken Eyvind Hellstrøm, noe av det siste og beste han gjorde i sin karriere.

Organisatorisk virke

Ragge engasjerte seg i fagpolitiske spørsmål og kom tidlig med i styre og stell, og arbeidet for å få fotografi innlemmet i åndsverkloven, noe som skjedde i 1985.

Ragge var styreformann i Norges fotografforbund fra 1976 til 1980, og var ifølge Leif Preus den første formannen som besøkte alle laugene i Norge. Han ble æresmedlem av forbundet i 1976. Fra 1984 til 1986 var han formann i Norske reklamefotografer. Ragge satt dessuten i Norges Fagfotografers Fonds styre, blant annet som styreleder.

Utstillinger

  • Preus Fotomuseum, 1979
  • Fotografiens hus, 2001
  • Fotografiens hus, 2008

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Benedicte Strand: Gleden over å leve. Ragge Strand – et liv i bilder. ISBN: 978-82-303-5048-5

Faktaboks

Ragge Strand

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg