Rachid Boudjedra, algerisk forfatter født 1941. Han skriver både på fransk og på arabisk. Som ung deltok han i kampen mot det franske kolonistyret; senere tok han doktorgraden i Paris på en avhandling om forfatteren Louis-Ferdinand Céline. Politisk er han meget radikal, og i 2015 gjorde han på algerisk fjernsyn det klart at han regnet seg som atetist og avviste alle former for islam. Dette gjorde ham ennå mer kontroverisell i hjemlandet enn han noensinne før hadde vært.

Boudjedra har utgitt lyrikk og essayer, men er mest kjent som romanforfatter. I romanene skildrer han særlig konflikter mellom europeisk og nordafrikansk/muslimsk kultur. Han angriper franskmennenes maktbruk i Algerie, men er også sterkt kritisk til hjemlandets tradisjonelle verdinormer. Ikke minst har han behandlet seksualitet på et vis som mange, særlig i muslimske land, oppfatter som provosende. Boudjedra er også en formell nyskaper. Måtene han bryter med syntaks og konvensjonell fortellerteknikk på, er beslektet med den fornyelsen av fransk litterær uttrykksform som enkelte franske forfattere, og ikke minst Céline, søkte på 1930- og 1940-tallet.

Boudjedra slo gjennom som romanforfatter med La Répudiation (1969, «Forstøtelsen»). Blant hans andre romaner kan nevnes Topographie idéale pour une agression caracterisée (1975, «Tenkt  kartlegging for en representativ aggresjon»), La Macération (1985, «Oppløsningen»), Le désordre des choses (1991, «Tingenes uorden», først utgitt på arabisk i 1990), Les Funérailles (2003, «Gravferden») og Hôtel Saint-Georges (2007). For Les Figuiers de Barbarie (2010, «Fikenkaktusene») fikk han Le prix du Roman arabe. I 2014 kom romanen Printemps («Vår»).

Boudjedra har også skrevet manus til flere filmer som har oppnådd stor anerkjennelse og vunnet internasjonale priser, blant annet Chronique des Années de braises (1975, «Krønike for de glødende år») som vant Gullpalmen ved Cannesfestivalen samme år. Kampen hans mot politisk og religiøs fundamentalisme kommer også til uttrykk i essayistiske og selvbiografiske bøker som Lettres algériennes (1995, «Algeriske brev») og La Vie à l'endroit (1997, «Livet på rettsiden»). Han regnes blant Afrikas viktigste forfattere i vår tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.