Peter Schneider

Faktaboks

Peter Schneider
Uttale
sjnˈaide
Født
21. april 1940, Lübeck
Peter Schneider (2008)

Peter Schneider er en tysk forfatter som har markert seg gjennom sine analyser av studentopprøret i 1968 og som Berlin-forfatter, særlig gjennom Der Mauerspringer (1982).

Biografi og politisk engasjement

Peter Schneider studerte germanistikk, filosofi og historie. I valgkampen i Vest-Tyskland i 1965 støttet han, i likhet medJepp Günter Grass, kandidaturet til Willy Brandt. Schneider engasjerte seg politisk i studentopprøret i 1968 og ble en periode rammet av yrkesforbudet for blant annet lærere. I ... schon bist du ein Verfassungsfeind (1976, ... og straks er du en forfatningsfiende, norsk oversettelse 1977) gir han fra sitt ståsted innblikk av hvordan yrkesforbudet i Vest-Tyskland virket i praksis.

Forfatterskap

1968 og følgene: Lenz

Peter Schneiders gjennombrudd ble fortellingen Lenz (1973, Lenz, norsk oversettelse 1975). Tittelen viser til Georg Büchners novelle med samme navn, basert på skjebnen til forfatteren Jakob Michael Reinhold Lenz. Her analyserer Schneider diskrepansen mellom de politiske slagordene og enkeltmenneskets følelser; i sentrum står refleksjonene over hvordan det abstrakte politiske språket kan overskygge den subjektive virkelighetsopplevelsen. Lenz oppnådde raskt kultstatus og fikk stor betydning for overgangen fra 60-tallets politisk engasjerte litteratur til 70-tallets mer subjektive og personlige tekster. Også senere i forfatterskapet kommer Schneider tilbake til 68-generasjonen, blant annet i Skylla (2005) og i Rebellion und Wahn. Mein 68. Eine autobiographische Erzählung (2008).

Berlin: Der Mauerspringer

Schneider mest kjente prosatekst er fortellingen Der Mauerspringer (1982, Over muren, norsk oversettelse 1983). Hovedpersonen er en forfatter som bor i Vest-Berlin og som har satt seg fore å skrive ned historier om den delte byen. I sentrum for hans interesse står såkalte «Mauerspringer»: personer som gjentatte ganger har klatret over Berlinmuren, ikke bare fra øst til vest, men også fra vest til øst. Gjennom samtalene hovedpersonen fører, både i Øst- og Vest-Berlin, og gjennom hovedpersonens egne opplevelser på den tysk-tyske grensa, oppstår et tidsaktuelt bilde av Berlin på tidlig 80-tall. Gjennom boka preger Schneider uttrykket die Mauer im Kopf, «Muren i hodene våre», som senere har blitt brukt for å forklare hvorfor det har tatt lang tid før Øst- og Vest-Tyskland ikke bare politisk, men også mentalt vokser sammen. Også handlingen i romanen Paarungen (1992) utspiller seg med den delte byen som bakteppe. Schneider har videre skrevet et byportrett om Berlin: An der Schönheit kann's nicht liegen … (2015).

Oppgjør med fortida

Fortellingen Vati (1987) handler om nazilegen Josef Mengele og kan sees i sammenheng med oppgjør med fedregenerasjonen og nasjonalsosialismen. I Eduards Heimkehr (1999) danner Berlin etter den tyske gjenforeningen bakgrunnen for et oppgjør med den langsomme restitueringen av jødisk eiendom.I romanen Die Lieben meiner Mutter (2013) skriver forfatteren om sin egen mor, som døde allerede i 1950, da sønnen var 10 år gammel; hans forsøk på å finne ut mer om moren, tar ham tilbake til andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg