Peter Schneider

Peter Schneiders gjennombrudd ble fortellingen Lenz (1973, Lenz, norsk oversettelse 1975). Tittelen viser til Georg Büchners novelle med samme navn, basert på skjebnen til forfatteren Jakob Michael Reinhold Lenz. Her analyserer Schneider diskrepansen mellom de politiske slagordene og enkeltmenneskets følelser; i sentrum står refleksjonene over hvordan det abstrakte politiske språket kan overskygge den subjektive virkelighetsopplevelsen. Lenz oppnådde raskt kultstatus og fikk stor betydning for overgangen fra 60-tallets politisk engasjerte litteratur til 70-tallets mer subjektive og personlige tekster. Også senere i forfatterskapet kommer Schneider tilbake til 68-generasjonen, blant annet i Skylla (2005) og i Rebellion und Wahn. Mein 68. Eine autobiographische Erzählung (2008).

Schneider mest kjente prosatekst er fortellingen Der Mauerspringer (1982, Over muren, norsk oversettelse 1983). Hovedpersonen er en forfatter som bor i Vest-Berlin og som har satt seg fore å skrive ned historier om den delte byen. I sentrum for hans interesse står såkalte «Mauerspringer»: personer som gjentatte ganger har klatret over Berlinmuren, ikke bare fra øst til vest, men også fra vest til øst. Gjennom samtalene hovedpersonen fører, både i Øst- og Vest-Berlin, og gjennom hovedpersonens egne opplevelser på den tysk-tyske grensa, oppstår et tidsaktuelt bilde av Berlin på tidlig 80-tall. Gjennom boka preger Schneider uttrykket die Mauer im Kopf, «Muren i hodene våre», som senere har blitt brukt for å forklare hvorfor det har tatt lang tid før Øst- og Vest-Tyskland ikke bare politisk, men også mentalt vokser sammen. Også handlingen i romanen Paarungen (1992) utspiller seg med den delte byen som bakteppe. Schneider har videre skrevet et byportrett om Berlin: An der Schönheit kann's nicht liegen … (2015).

Fortellingen Vati (1987) handler om nazilegen Josef Mengele og kan sees i sammenheng med oppgjør med fedregenerasjonen og nasjonalsosialismen. I Eduards Heimkehr (1999) danner Berlin etter den tyske gjenforeningen bakgrunnen for et oppgjør med den langsomme restitueringen av jødisk eiendom.I romanen Die Lieben meiner Mutter (2013) skriver forfatteren om sin egen mor, som døde allerede i 1950, da sønnen var 10 år gammel; hans forsøk på å finne ut mer om moren, tar ham tilbake til andre verdenskrig.